Velkommen til 1. mai i Oslo domkirke
Pål Kristian Balstad, preken.
Valborg Orset Stene, liturg.
Oslo Damekor.
Marianne Husby Berg, dirigent.
Kåre Nordstoga, orgel.
I samarbeid med Oslo domkirke.
Arrangementet begynner kl. 15.00.
Velkommen!
Landsmøtet ble avholdt i partiets lokaler i Youngsgt. 2A, 5. etg. Oslo, fredag 22. og lørdag 23. oktober 2021. Samlingen startet med et åpent møte fredag kl.1700 med tema: «Hva vil ny regjering bety for tro og solidaritet, og for Norges rolle internasjonalt».
Panelet besto av:
Kari Henriksen, Stortingsrepresentant og Arbeiderpartiets fraksjonsleder i Utenriks- og forsvarskomiteen
Atle Sommerfeldt, biskop fra Den norske kirke
Erhard Hermansen, generalsekretær fra Norges Kristne Råd
Bente S. Gundersen, sjefsekretær (nestleder) for Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene
De fire holdt innledninger, og deretter var det debatt og kommentarer.
Gjester ved landsmøtet:
Nils Petter Enstad, Josef Hæier, Atle Sommerfeldt, biskop, Adrian Kaba, fra Sverige, Förbundssekreterare/General Secretary fra Socialdemokrater för tro och solidaritet, Kari Henriksen, Stortingsrepresentant og APs fraksjonsleder i Utenriks- og forsvarskomiteen, Erhard Hermansen, Generalsekretær fra Norges Kristne Råd og Benter S. Gundersen, Sjefssekretær (nestleder) for Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene
Lørdag 23. oktober
SAK 01/21 ÅPNING
Velkomst ved forbundsleder Jan Rudy Kristensen og Ord for dagen ved sentralstyrets nestleder Tove Elise Madland. Hilsningstale ved Adrian Kaba (Socialdemokrater for tro og solidaritet). Hilsningstale fra Josef Hæier.
Forbundssekretær Torill Hamborg foretok et navneopprop, oversikten ligger ved protokollen.
Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjent
Forbundsleder Jan Rudy Kristensen la fram styrets forslag til funksjonærer og komiteer.
Disse ble valgt enstemmig:
Dirigent: Raymond Turøy
Sekretær: Siri Fossheim
Redaksjonskomitè: Harald Trulsrud, Tove Elise Madland, Marianne Uri Øverland.
Leder Jan Rudy Kristensen la fram sentralstyrets beretning for 2019- 2021. Beretningen inneholdt også melding fra Magasinet Kristen Arbeidere presentert av Nils-Petter Enstad og fra Bømlo folkehøgskule presentert av Raymond Turøy.
Disse hadde ordet:
Tore Christiansen
Raymond Turøy
Harald Trulsrud
Vedtak: Landsmøtet godkjenner sentralstyrets beretning for 2019-2021.
Torill Hamborg la fram resultatregnskap for 2019 og 2020 med revisors beretning for samme periode.
Disse hadde ordet:
Else-Lill Lundberg.
Tore Christiansen
Marianne Uri Øverland
Jan Rudy Kristensen
Halvor Bruun
Eldrup A. Hansen
Vedtak: Landsmøtet godkjenner regnskapene for 2019 og 2020, og tilhørende revisjonsberetninger.
Sentralstyret har ingen endringsforslag til Prinsipprogrammet.
Vedtak: Godkjent
Sentralstyret har ingen forslag til endringer i vedtektene.
Disse hadde ordet:
Else-Lill Lundberg
Vedtak: Godkjent
SAK 09/21 UTTALELSER:
Sentralstyret la frem følgende fem uttalelser:
Tro har en helt naturlig plass i det offentlige rom, den enkelte tar med seg sin tro over alt i livet. Statens rolle i forhold til religion bør være å skape rom for mangfoldet og legge til rette for at det er mulig å drive religiøs virksomhet.
Kristne Arbeidere mener at alle mennesker har lik rett til fri religionsutøvelse og deltakelse i gudstjeneste og menighetsliv. Vi mener det må være likeverdige offentlige ordninger for alle tros- og livssynssamfunn. Tilskudd til trossamfunn er begrunna med det tilskuddet som gis til Den norske kirke, og tilsvarende tilskudd må beregnes per person til øvrige trossamfunn. Tilskuddet må ta utgangspunkt i de enkelte trossamfunn og ha fleksible ordninger retta mot ulike organisasjonsformer.
Vedtak: Godkjent
Det kristne budskapet om forvalteransvar, nestekjærlighet og fred har ingen geografiske begrensninger. Den samme etikken må gjelde globalt som lokalt. Det globale samfunn må legge nestekjærligheten til grunn for all menneskelig samhandling. Dette er et særlig ansvar i behandlingen av mennesker på flukt.
Kristne Arbeidere mener Norge skal kjennetegnes med å være forkjemper for tro og livssynsfrihet og for internasjonale menneskerettigheter. Rettsikkerhet for konvertitter er kritikkverdig, og undergraver det norske demokratiets integritet.
Vitnesbyrdet fra ledere, pastorer, prester og engasjerte kristne må tillegges vekt i tråd med deres kompetanse at deres vitnesbyrd ikke vektlegges tilstrekkelig i forhold til hva deres kompetanse og erfaringer. Kristne Arbeidere er opprørt over at konvertittenes og menighetenes troverdighet trekkes i tvil hos utlendingsforvaltningsinstansene og i rettsvesen. Vi krever praksisendring i saksbehandlingen for å bedre ivareta rettsikkerheten til konvertitter.
Kristne Arbeidere støtter kravet fra Norges Kristne Råd som sier:
Følgende hadde ordet: Else-Lill Lundberg, Jan Rudy Kristensen
Vedtak: Godkjent
Kampen mot fattigdom og stor ulikhet er en av arbeiderbevegelsens viktigste ideologiske handlinger. Kristne Arbeidere mener at kommersialiseringen og markedstankegangen som har skutt fart under den blåblå regjeringen fører til en nedgradering av folket som borgere og innbyggere med rettigheter og plikter. Vi blir i større grad til kunder med begrensede rettigheter. Samfunnet og fellesskapet gjøres gradvis om til en markedsplass.
Kristne Arbeidere henstiller til en Arbeiderpartileda regjering om å legge særskilt vekt på å bidra til at denne samfunnsmentaliteten blir snudd. Det må settes fokus på problemstillingen og det rødgrønne flertallet må sikre brede og trygge fellesskapsordninger som omfatter alle.
Disse hadde ordet: Josef Hæier
Kristne Arbeidere mener «Arbeid til alle er jobb nummer én». Likevel er det mange som faller utenom arbeidslivet eller har svært lav inntekt, og som også er avhengig av sosialhjelp. Kampen mot fattigdom må fortsatt være en prioritert oppgave for arbeiderbevegelsen. Vi mener regjeringa må justere vesentlig opp de veiledende sosialhjelpssatsene og ha en gjennomgang av systemet for sosialhjelp. Dette må konkretiseres i forbindelse med budsjettarbeidet på kort og lang sikt. Arbeiderpartiet må være tydelig på at barnetrygden skal holdes utenom ved beregning av sosialhjelp.
Kommunene er vesentlige aktører i kamp mot fattigdom. Åtte år med blåblå regjering har svekka den kommunale velferden. Da den første rødgrønne regjeringa ble etablert fulgte et vesentlig løft for kommuneøkonomien som alle fikk merke. Det er nå tid for at dette gjentas!
Vedtak 3. og 4.: Styret gis anledning til å redigere uttalelsene, og eventuelt slå dem sammen.
Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige psykiske lidelser enn for befolkningen ellers. Nesten 60 % av overdødeligheten kan tilskrives somatiske sykdommer med stort potensial for forebygging. Mye tyder på at det svikter når det gjelder forebygging og behandling av vanlige somatiske sykdommer hos denne gruppen pasienter. Til tross for store endringer i tilbudet til mennesker med psykiske lidelser er dette gapet ikke blitt vesentlig mindre de siste 20 årene.
I Norge står nesten 700 000 personer i yrkesaktiv alder helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Personer med psykiske helseproblemer utgjør en stor og økende andel av disse, og mange av dem har et sterkt ønske om å være i jobb. Å delta i arbeidslivet er en kilde til anerkjennelse, fellesskap og personlig identitet. Derfor er det viktig for dem som ønsker det, å ha en jobb – også når de har psykiske helseproblemer.
Kristne Arbeidere mener:
Disse hadde ordet:
Halvor Bruun
Jan Rudy Kristensen
Eldrup Andreas Hansen
Marianne Uri Øverland
Siri Fossheim
Else-Lill Lundberg
Vedtak: Uttalelsene godkjent enstemmig med mindre tekstlige endringer.
De vedtatte uttalelsene ligger vedlagt protokollen.
Verving
Verving skjer ved å være synlige på ulike arenaer og plattformer og gjennom personlige møter. I perioden vektlegges:
Utvikle organisasjonen lokalt
Skolere kontaktpersoner og invitere til digitale møter for å utveksle ideer og bidra til økt aktivitet lokalt.
Nettverksbygging
Videreføre og styrke de nettverk vi har i dag. Det legges særlig vekt på å forsterke nettverket i fagbevegelsen, i Arbeiderpartiet og i tros- og livssynssamfunn. Det skal etableres kontakt med AUF.
Arbeiderbevegelsens oppslutning blant kristne må kanaliseres til et aktivt engasjement. Kristne Arbeidere må i sterkere grad bruke sitt nettverk i kristennorge.
Bidra til utvikling av Sosialdemokratisk forum for tro og solidaritet
Det har vært et viktig punkt for sentralstyret å bidra til å få etablert et tverreligiøst forum. Arbeidet har tatt lenger tid enn en forutså og det må fortsatt arbeides aktivt med etableringen i neste periode.
Følgende hadde ordet: Liv Kristensen, Raymond Turøy, Eldrup A. Hansen, Jan Rudy Kristensen.
Vedtak: Godkjent med tillegg
Det har ikke kommet inn andre forslag.
Leder av valgkomitéen, Harald Trulsrud la fram komiteens innstilling til nytt sentralstyre.
Valgkomiteen har bestått av: Harald Trulsrud, Siri Fossheim og Rachel Lørum
Valgkomitéens forslag er:
Leder: Jan Rudy Kristensen – gjenvalg
Nestleder: Tove Elise Madland – gjenvalg
Sekretær: Marianne Uri Øverland – gjenvalg
Faste styremedlemmer
Harald Trulsrud – gjenvalg
Halvor Bruun – gjenvalg
Siri Fossheim – gjenvalg
Ingvild Vaggen Malvik – ny
Varamedlemmer
Rachel Lørum – gjenvalg
Mats Kvaløy-Bjørbekk – gjenvalg
Maria Therese Hevzy – gjenvalg
Vidar Venås – ny
Vedtak:
Landsmøtet gjorde følgende valg:
Leder: Jan Rudy Kristensen
Nestleder: Tove Elise Madland
Sekretær: Marianne Uri Øverland
Styremedlem: Harald Trulsrud
Styremedlem: Siri Fossheim
Styremedlem: Ingvild Vaggen Malvik
Varamedlem: Rachel Lærum
Varamedlem: Vidar Venås
Varamedlem: Mats Kvaløy-Bjørbekk Varamedlem: Maria Therese Hevzy
Hva vil ny regjering bety for tro og solidaritet, og for Norges rolle internasjonalt?
Kristne Arbeidere innbyr til åpent møte 22. oktober klokka 17.00 i Arbeiderpartiets lokaler Youngstorget 2A.
Det blir innledning fra Arbeiderpartiet, panelsamtale og debatt.
Paneldeltakere:
– Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Kari Henriksen
– Biskop i Den norske kirke, Atle Sommerfeldt
– Generalsekretær i Norges kristne råd Erhard Hermansen
– Nestleder for Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene, Bente Gundersen
Påmelding på e-post post@kristnearbeidere.no
Kaffe og fingermat fra 16.30.
Alle hjertelig velkommen!
Viser til informasjon i Bladet til Kristne Arbeid om Landsmøte fredag
22. – lørdag 23. oktober 2021.
Dato: fredag 22. – lørdag 23. oktober 2021
Sted: Arbeiderpartiets lokaler i Oslo – Youngsgate 2 A, 5. etasje
Tid: Landsmøte starter fredag kl. 16.30 og avslutter lørdag kl. 14.00
Kristne Arbeidere dekker reise og opphold for inntil 2 personer fra hver
krets. Skulle dere ønske å delta med flere, må den enkelte, eller
kretsen, dekke reise og eventuelt opphold.
Kontaktperson for kretsen finner dere på nettsiden
www.kristnenarbeidere.no, under kretsen. Ta kontakt med vedkommende
dersom dere ønsker å delta. Fint om kretsen kunne foreta samlet
påmelding.
Påmeldingsfrist var satt til 1. oktober, men vi har valgt å utsette
fristen til 11. oktober.
På fredag blir det et åpent møte, og her er det muligheter til å ta med
seg flere som ønsker å delta. Her blir det innledere fra
Arbeiderpartiet, bispekollegiet o.a.
Håper flere melder seg på.
Mvh
Kristne Arbeidere
Jan Rudy Kristensen
forbundsleder
Det er med dyp sorg vi i dag mottok den triste meldingen om Hans-Christian Gabrielsen er gått bort, bare 53 år gammel. Våre tanker og medfølelse går først og fremst til hans nærmeste familie.
Kristne Arbeidere er takknemlig for Hans-Christian Gabrielsens store engasjement for vanlige folk gjennom mange års engasjement i arbeiderbevegelsen og siden 2017 også som LO-leder.
Vi lyser fred over hans minne.
Jan Rudy Kristensen, leder Kristne Arbeidere
Fotograf: Marius Martinsen
Johannes Morken, redaktør i Stefanusalliansen
Medan menn ofte blir feira som martyrar som har gitt live for trua si, er mange kvinner blitt valdtekne for trua si og sende til eit liv i djup skam.
Internasjonal forsking om trus- og livssynsfridom har diverre lenge vore kjønnsblind. Heilt misforstått er det ofte lagt til grunn at kvinner og menn vert utsette for dei sama brota på trusfridomen – og at mennes vitnesbyrd har fortalt heile historia.
Medan menn oftare lever offentlege liv og vert ramma av regime som vil undertrykkja, er mange av brota på trusfridomen som kvinner opplever, meir bortgøymde. Dei skjer i familiar eller lokalsamfunn.
Nye studiar viser at kvinnene ofte blir ramma dobbelt – at dei blir undertrykte både fordi dei er kvinner og på grunn av trua si. Og kvinnene blir meir utsette for feire typar grove brot på trus- og livssynsfridomen enn menn.
Poenget er ikkje å bagatellisera forfølging av menn, men å få opp i lyset grove og ofte meir usynlege overgrep mot kvinner. Konvertering er i dei fleste muslimske land farleg også for menn. Men den sterke kontrollen i lokale samfunn kan ha katastrofale følgjer for ein kvinneleg konvertitt som risikerer valdtekt, husarrest eller tvangsekteskap for å få henne til å konvertere tilbake – eller æresdrap dersom det ikkje skjer.
Familien kan også tvinga fram ei skilsmisse slik at den kvinnelege konvertitten står på bar bakke utan inntekt eller omsorgsrett.
Menn fengsla,
kvinner valdtekne
Statistisk har
menn mykje større risiko enn kvinner for å bli fengsla eller til og med drepne som
følgje av religiøs forfølging. Dei som mistar livet for trua, blir – med god
grunn – feira som heltar for trua, som martyrar. Dei som derimot vert valdtekne
for trua, vert sjeldan feira. Dei vert traumatiserte av overgrepet og mange
stader kasta ut i botnlaus skam.
I samband med 8. mars lanserer Stefanusalliansen eit nytt hefte for internasjonal undervisning om trusfridom – med søkjelyset på korleis kvinner vert ramma av brot på trusfridomen.
I heftet vert det peika på fleire vegar å gå, mellom anna ei kløft å byggja bru over – mellom ei førestelling som ser kvinners rettar som trussel mot religion og mot kultur og ei førestelling om religion som ein fiende av rettane til kvinner.
Det er viktig å slå fast at trusfridomen ikkje vernar religiøs makt, den vernar enkeltmenneske. Difor er trusfridomen og kvinners rettar ikkje på kollisjonskurs, men rettar som gjensidig kan styrkja kvarandre.
Tvangssterilisering
Så har brutale regime og internasjonal terror dei siste åra gjort sitt til at
grufulle overgrep mot kvinner er blitt meir synlege dei siste åra. Kinas
forfølging av uigurane i Xinjiang har også systematisk ramma kvinner – fordi
dei er kvinner og muslimar.
I Magasinet Stefanus fortel Qalbinur Sidik den sterke historia om då ho og svært mange uigur-kvinner med tvang først fekk sett inn spiral og deretter blei tvangssteriliserte – for å hindra dei i å føda barn. Dette er overgrep med eit klart mål å knekkja ei heil folkegruppe og kan kvalifisera til å bli rekna som folkemord.
Jesidikvinner
som sexslavar
Valdelege religiøse ekstremistar har målretta utført overgrep mot jenter og kvinner
for å undergrava heile samfunn av religiøse minoritetar.
Fleire tusen jesidi-kvinner vart gjorde til sexslavar og blei tvangskonverterte til islam under folkemordet som IS sette i gang i Irak i 2012. Lagnaden til dei overlevande har utfordra jesidi-samfunnet – som har innført eit reinseritual for å ta dei tilbake og ikkje la dei vera utstøytte i skam. Det er framleis ein lang veg. Kvinner som fekk barn etter valdtekter i IS-fangenskap, kjempar for at barna skal bli rekna som del av familien.
Ut av
skamma
Militante islamistar har mange stader gått laus på heile kristne samfunn ved å angripa
kvinner. Helene Fisher i Open Doors fortel (i Magasinet Stefanus) historia om
ei kvinne, kalla «Maria», som ville verna mannen mot ein milits og som sjølv måtte
«betala prisen», ved å bli gjengvaldteken og banka til blods.
Militsen angreip «Maria» fordi ho var kristen. Mannen orka ikkje skamma og stakk av frå den valdtekne. Kona mista mannen. Barna mista faren. «Maria» vart utstøtt av landsbyen som «urein». Det er hundrevis av slike historier.
Familien og landsbyen kunne, seier Fisher, handla annleis, dei kunne sagt at skamma låg på dei som valdtok henne, ikkje på «Maria». Ho var ikkje den lågaste av dei låge, som ho blei behandla som, men eit Kristus-likt førebilete som ville verna familien. Landsbyen kunne sagt til barna at mora var rein i hjarta og ikkje urein, at ho var ein helt, i staden for å støyta henne ut.
Fisher som også er ein av dei internasjonale ekspertane som har gjort viktige bidrag til det nye heftet, fortel om program for traumebehandling og familieterapi for å hjelpa kristne samfunn til å handtera kvinner som «Maria» annleis. Sjølv om mange kristne samfunn har teke gode steg, er ikkje alle kristne samfunn komne dit at «Maria» vert støtta og ikkje utstøytt.
Det er kloke ord å lytta til: Kristne samfunn må gjera det dei kan for å følgja Jesu eksempel. Han løfta kvinner opp, han gav styrke til dei som vart haldne nede eller blei utstøytte.
Bilde: Denne nigerianske kristne skulejenta vart jaga på flukt av Boko Haram.
—
Stefanusalliansen er ein misjons- og menneskerettsorganisasjon med vekt på trusfridom med arbeid i kring 20 land. Organisasjonen blei starta som Misjon bak Jernteppet i 1967. Arbeidet organisasjonen driv for trusfridom for alle, er støtta av Utanriksdepartementet.
Indiske delstater som ledes av hindunasjonalister, skjerper lover som brukes for å angripe både kristne og muslimer. Tilfellet India må bekymre Norge.
Johannes Morken
Redaktør i Stefanusalliansen
India er verdens største demokrati. Men trosfriheten som er garantert i grunnloven, er under sterkt press både fra den nasjonale regjeringen og i en rekke delstater. Dette er en utvikling som burde bekymre Norge – og alle de partier som har ambisjoner om å være i regjering etter høstens valg.
Blant annet derfor må partiene sørge for å ha kamp for trosfriheten og religiøse minoriteters rettigheter internasjonalt tydelig i sine stortingsprogrammer.
Vi i Stefanusalliansen gleder oss over at programkomiteen i Arbeiderpartiet har tatt med forsvar for trosfriheten (sammen med ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfriheten) i sitt andreutkast til program, etter at trosfriheten var sporløst forsvunnet i førsteutkastet.
Indisk bekymring
India tok sete i Sikkerhetsrådet sammen med Norge fra nyttår. Statsminister Narendra Modi kommer fra det hindunasjonalistiske partiet BJP. India er en stormakt som er viktig å ha med i internasjonalt samarbeid, blant annet om klima. Men det er viktig å ikke glemme menneskerettigheter.
For hindunasjonalistene må du være hindu for å være en god inder. Under BJP er det gjort en rekke vedtak som først og fremst rammer muslimer, blant annet en borgerskapslov i fjor: Den ga statsborgerskap til flyktninger som har vært lenge i India. Men muslimer ble holdt utenfor.
Kriminaliserer
Samtidig blir det tøffere å være kristen i mange indiske delstater. Åtte indiske delstater har nå vedtatt strenge lover som kriminaliserer konvertering. Det er så strenge vilkår for konvertering fra hinduismen at ekstremistene – med lovene i ryggen – kan angripe minoriteter med vold og trekke de «skyldige» til en politistasjon.
– Som et resultat av anti-konverteringslovene kan religiøse minoriteter nå bli angrepet av omtrent hvem som helst, særlig det som kan kalles «borgervern», heter det i årsrapport fra Det evangeliske fellesskapet i India (EFI).
Den indiske delstaten Madhya Pradesh ble i 2020 den åttende indiske delstaten til å innføre en lov mot konvertering. ‘Freedom of Religion Ordinance 2020’ erstattet en vel 50 år gammel lov. Den nye loven går mye lengre enn den gamle i å kriminalisere konvertering. Og den innfører strenge straffer.
Brøt opp bønnemøte
Kristne i delstaten har allerede fått merke den nye loven.
27. januar i år ble et bønnemøte i landsbyen Bagholi i Balaghat-distriktet avbrutt av en mobb på omtrent 40 personer. Politiet eskorterte fem til politistasjonen for avhør. De gjenværende kristne ble inntil videre låst inne i bønnemøtesalen, melder trosfrihetsorganisasjonen CSW som har fått flere dokumenterte varsler om lignende angrep.
Det uttalte målet med forordningen er «å gi religionsfrihet ved å forby konvertering fra en religion til en annen ved feil fremstilling, tildeling, bruk av trussel eller makt, unødig innflytelse, tvang, ekteskap eller andre falske midler». Men erfaringen med lignende lover i syv andre indiske delstater, er at slike lover brukes målrettet mot religiøse minoriteter – med falske beskyldninger om tvungen konvertering.
Minst fem kristne drept
Rapporten fra Evangelical Fellowship of India (EFI) dokumenterer 327 saker med angrep på kristne i 2020. Minst fem ble drept. Minst seks kirker ble brent ned eller revet. Det poengteres at dette ikke er en fullstendig liste.
– Mange av sakene blir aldri rapportert selv i et normalt år. Ofrene frykter nye overgrep dersom de står opp mot sine overgripere. Særlig er ofre i fjerntliggende landsbyer redde for å rapportere religiøs forfølgelse, heter det i rapporten som også sier:
– Mange som rammes, er selv uten kunnskap om juss og rettigheter, og politiet nekter som regel å registrere saker. Selv om saker blir registrert av politiet, vil angripere sjelden bli stilt for retten.
Slår til mot muslimer også
Tidligere var antikonverteringslovene bare rettet mot kristne. Men nå er de også rettet mot muslimer, de skal ramme det som kalles ‘Love Jihad’.
– Dette er et islamofobisk begrep som ble laget for å demonisere ekteskap mellom muslimske menn og ikke-muslimske kvinner, spesielt de som tilhører de hinduistiske kastene. Lovene straffer tilsynelatende tvungne eller falske omvendelser. Men i praksis blir de brukt til å kriminalisere alle konverteringer, spesielt i områder utenfor de større byene, heter det i rapporten.
Angriper kvinner
Lovene er også et angrep på kvinner: – Lovene fjerner all handlefrihet for hinduistiske kvinner, de tar kontroll over kvinnens vilje og overlater dem til patriarkatets nåde. Høyesteretts kjennelser om at voksne menn og kvinner har frihet til å velge sine partnere, har ikke hatt noen innvirkning.
Ved utgangen av 2020 har fire delstater styrt av regjeringspartiet BJP, vedtatt lover for å forhindre «tvangsmessige omvendelser» gjennom ekteskap. Straffen kan være opp til ti års fengsel.
Tegner
bilde av vestlig konspirasjon
Kristne aktivister
frykter at konverteringslovene fører India enda et skritt nærmere
regjeringspartiet BJPs sitt program: Partiet har programfestet en landsdekkende
lov for å kontrollere evangelisering utført av «misjonærer». Dette begrepet er
innført for å tegne et bilde av en vestlig konspirasjon for å kristne dalitene
(de kasteløse), medlemmer av stammefolk og andre på landsbygda og folk i
småbyer og urbane slumområder.
– Dette, sammen med beskyldninger om en islamsk befolkningseksplosjon på grunn av den høye fødselsraten, gir næring til retorikken om at den hinduistiske befolkningen vil bli et mindretall.
Så langt India – en regional og global stormakt som i økende grader truer menneskers rettigheter på hjemmebane.
Bekymringsfull sammenheng
Tilbake til norske partier. Det er etter vårt syn viktig å se sammenheng mellom norsk religionspolitikk og de trekk vi ser globalt for trosfriheten og religiøse minoriteters rettigheter.
Sted: Teams
Tilstede: Jan Rudy Kristensen, Marianne Uri Øverland, Siri Fossheim, Raymond Turøy, Mats Kvaløy-Bjørbekk, Torill Hamborg, Halvor Bruun, Sigmund Valberg, Jan Arild Andersen og Robin Kåss.
Rådgiver på partikontoret Sigmund Valberg innledet til samtale over tema Valgkampen og de kristne velgerne.
Momenter fra innledningen og samtalen:
Nåværende kulepunktet på denne linjen (4358) beholdes og skyves nedover.
I utkastet til nytt partiprogram har Ap-leiar Jonas Gahr Støre og resten av komiteen droppa trusfridommen i utanrikspolitikken. Det lovar dårleg dersom han blir statsminister.
Gjesteskribent – tekst:
Johannes Morken, redaktør i Stefanusalliansen
I mange land går det feil veg for Når Støre droppar trusfridomen. Det ropar etter norsk og internasjonal innsats.
I Pakistan kom nyleg ein ny dødsdom for blasfemi. Ein kristen firebarnsfar som har sete uskuldig i fengsel i sju år i Lahore, blei dømt til henging. Saka er anka til høgsterett. Det kan godt henda at han ein dag blir frikjend, men i så fall etter årelange prosessar og mange nedbrytande år i fengsel. Kona har eineansvar for fire barn og er no redd for ekstremistar. I haust blei ein ahmadya-muslim som også var tiltalt for blasfemi, drepen av ekstremistar i rettssalen.
Riv
kyrkjer, øydelegg krossar
Under president Xi Jinping i Kina har undertrykkinga av
religion ikkje
vore så ille sidan den blodige Kulturrevolusjonen som tok slutt i 1976. Mange
kyrkjer, moskear og buddhistiske tempel er blitt stengde og jamvel jamna med
jorda. Tusenvis av krossteikn er rivne
ned av kyrkjer og
erstatta med kinesiske flagg. Kommunistisk propaganda og overvakingskamera er
tvinga inn i gudstenester. Fleire pastorar og prestar er blant dei
mange samvitsfangane i Kina. Kina har hausta internasjonal kritikk for overgrepa mot den hovudsakleg
muslimske folkegruppa uigurane. Men brutaliteten i Kina handlar
også om undertrykking av all religion. Kina er slett ikkje i stand til å kvela
gudstrua. Men vi skal likevel stå opp for dei undertrykte.
Ekstremistar
går fri i India
I India har den hindunasjonalistiske regjeringa til Narendra Modi frå BJP
stramma til politikken mot minoritetar. Verst går det ut over muslimar. Den offisielle politikken gjev
friare spelerom for hinduekstremistar som rammar muslimar og kristne med både
hatefull retorikk og vald. Det er urovekkjande vekst i valdsåtak mot kristne.
Utviklinga i Kina og India er blitt verre og verre gjennom dei åra som utgjer dei to siste styortingsperiodane. Xi Jinping kom til makta i Kina i 2013, Narendra Modi blei statsminister igjen i India i 2014 og attvald i 2019. Vi kan også nemna Iran som burar inne menneske som har gått frå islam til kristen tru, eller pressar dei ut av landet. Forfølginga av bahai-samfunnet er like sterk. Irak har ikkje gjort noko for å gje borgarrett for kristne og jesidiar og andre minoritetar som blei brutalt jaga på flukt eller til og med slakta ned av IS frå 2014.
Feil
veg
Når utviklinga går feil veg, skulle vi tru at den politiske merksemda i Noreg
var veksande for rettane til religiøse minoritetar. Noko tyder på at det diverre
ikkje er tilfelle.
Vi har venta spent på nytt programutkast frå Arbeiderpartiet og parti- og komitéleiar Jonas Gahr Støre. I dagens program (side 87) seier Arbeiderpartiet kort at «ytringsfrihet og trosfrihet» er under press. Dette vert understreka i eit avsnitt som også nemner likestilling og arbeidstakarrettar. Rett nok seier programmet ikkje kva partiet vil gjera for trusfridommen. Vi har difor på fleire måtar utfordra alle partia til å bli meir tydelege i kampen for trus- og livssynsminoritetane. Ja, dei partia som ikkje seier eit einaste ord i programma sine, er blitt utfordra til i alle fall å seia noko.
Viktige
rettar
Mange viktige menneskerettar er spesifikt nemnde i programutkastet frå Jonas
Gahr Støre og resten av komiteen, som likestilling. Kampen for frie medium og
uavhengige domstolar er viktig. Det same er vernet om sivile og barns rettar i
krig og konflikt. Sikring av arbeidstakarrettar er avgjerande. Folk skal heller
ikkje forfølgjast på grunn av seksuell legning. Demokratiske krefter som
fagrørsler og sivilsamfunn elles må støttast, for å nemna nokre av punkta frå
Jonas Gahr Støre.
Sporlaust
borte
Men like fullt var det skuffande å gå inn i programutkastet . Den korte, men
likevel tydelege omtalen av trusfridom under press i dagens program, er
sporlaust forsvunnen (side 112). Sakleg sett er det altså ingen grunn til det.
Tvert imot er det større grunn til å seia dette i dag enn då det førre
programmet vart vedteke.
I programutkastet for innanrikspolitikken er det på den andre sida eit heilt kapittel om tru og livssyn (side 87). Arbeiderpartiet er oppteke både av eit livssynsope samfunn og av kontroll av religiøse samfunn.
Norsk religionspolitikk er viktig. Vi har likevel undra oss over kor oppheta og polarisert den norske religionspolitiske debatten er og kor stor iver det tidvis er etter å koma med nye inngrep mot religiøse minoritetssamfunn. Her er det større vilje til å bruka våre tids maktmiddel enn dialog og samtale. Det er grunn til å åtvara mot at den politiske energien blir oppbrukt innanfor Norges grenser og at det ikkje blir kraft igjen til å oppgjer med dei regima som brutalt forfølgjer religiøse minoritetar eller let ekstremistar straffefritt gå laus på dei same minoritetane.
Påfallande
endring
Dagens regjering har trappa opp innsatsen for trus- og livssynsfridomen. No har
vi i Stefanusalliansen nettopp utfordra Høgres programkomité som også har stroke trusfridomen
i kapitlet om utanrikspolitikk.
Men her handlar det altså om Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre som tek mål av seg til å bli statsminister neste år. I si tid som utanriksminister gav han signal om styrkt engasjement for religiøse minoritetar. I den vidare handsaminga av programutkastet er den sterke utfordringa: Skriv klart og tydeleg at trusfridommen er under urovekkjande press, ikkje minst i store og mektige land som India og Kina. Lag strekpunkt som seier at trus- og livssynsfridomen og rettane til utsette religiøse minoritetar må takast opp i bilateral dialog, i breie alliansar gjennom FN og andre internasjonale fora og at dette også er eit viktig satsingsområde i utviklingspolitikken.
Vi i Stefanusalliansen stiller gjerne opp for å fortelja også om arbeidet som vi, med støtte frå Utanriksdepartementet, har gjort for å løfta trusfridom for kvinner. Vi kan også få fram uroa over at USA for tida politiserer religionsfridomen og viser tendensar til å krevja at andre rettar må vika.
Statsministerkandidat Jonas Gahr Støre må syta for at kampen for trusfridomen kjem inn att i programmet for utanrikspolitikken – og at den vert tydelegare utforma enn i dagens program. Han kan vel ikkje meina at den skal takast av plakaten? I så fall er risikoen at han passivt let Narendra Modi i India og Xi Jinping i Kina halda fram med undertrykkinga av minoritetane sine.
Gjesteskribent Line Konstali
Kommunikasjonsleder i HimalPartner
Preges du av verdiene nestekjærlighet og solidaritet står du mest sannsynlig med den ene foten i fagbevegelsen og den andre i et kristent fellesskap. Da er det tid for refleksjon.
Det er lett å bli matt og tiltaksløs når det stormer som verst. Fokuset på gode fellesskapsløsninger forsvinner når norsk politikk preges av personstrid og ulike retningsvalg. Jeg skal derfor ikke si noe om hvilket parti du skal støtte, hvilken politiker du skal være enig med eller om du skal være for eller imot at politikere bytter eller etablerer eget parti. Hvis du, som meg, er opptatt av både fagforeningsarbeid og de kristne verdiene, så stopp heller opp et øyeblikk og gå til kjernen av det du bryr deg om.
Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det, står det i Salomos Ordspråk 4:23. Hvilke verdier preger deg og gjenspeiles dette i hva du gjør for lokalsamfunnet du er en del av? Bryr du deg like mye om landet ditt og verden for øvrig? Hva med naturen og jorden vi bor på? Dette er store spørsmål vi burde stille oss selv oftere.
En gang ble spørsmålene stilt av folk som ikke hadde tilgang på de samme velferdsgodene som vi har. Sammen skapte vi fellesskapsløsninger som utjevnet forskjeller mellom fattige og rike. Fellesskapsverdiene gjenspeiles i sangen «Mitt Vålerenga», som ikke bare er en supportersang for Klanen (fotballaget Vålerengas supportere), men også en sang som er viktig for mange av oss som vokste opp på østkanten av Oslo. Her gjenspeiles nemlig verdiene som var så viktige for å utjevne de strukturelle klasseskillene og gi alle muligheter. Det betydde så mye for folka der øst, de elska Vål’enga. Det knytta dem sammen i livslange bånd. Klubben for alle.
Klubben for alle. Alle for en. Alle i kirka. Alle på fotballaget og alle i 1. mai-toget på Youngstorget. Alle misjonsdamer som strikket luer og sokker til basarer på bedehuset. Verdiene er ikke så ulike når det kommer til stykket. Som Birgit Skarstein sa det så fint etter at folk stilte spørsmåltegn ved at hun som rullestolbruker kunne være med på «Skal vi danse»: det finnes 5 millioner dansekropper i Norge og på dansegulvet er det plass til alle!
Denne påminnelsen trenger vi med jevne mellomrom. Selv får jeg små drypp av dette i min arbeidshverdag. Som kommunikasjonsleder i en organisasjon som jobber diakonalt ved å hjelpe folk i arbeid og styrke deres mentale helse, ser jeg at våre lokale partnere i Nepal preges av de samme verdiene som en gang bygget opp Norge. Selve fundamentet i vår velferdsstat ble bygget av organisasjoner som sprang ut hovedsakelig fra arbeiderbevegelsen, kirka og bedehuset. Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon, kvinnerettsorganisasjoner, avholdsbevegelsen og ulike fagforeninger er gode eksempler på dette.
På samme måte, men på et tidligere stadium, ser man også at det kristne sivilsamfunnet i Nepal sørger for helsehjelp, skole og jobb til de fattige og marginaliserte. I kirkesamfunn tilknyttet landsbyer og storbyer omkranset av Himalaya-fjell springer det ut bærekraftige prosjekter som kommer lokalbefolkningen til gode. De bruker ordet «sangsangai» når vi bruker ordet «dugnad». Det er et privilegium å kunne jobbe med det som står mitt hjerte aller nærmest på daglig basis: verdighet.
Det er historia om Vål`enga. Det er historien om Norge. Og jeg håper det en gang blir historien om Nepal.