Author

Halvor Bruun

Halvor Bruun has 37 articles published.

Dyp sorg

i Artikler av

Det er med dyp sorg vi i dag mottok den triste meldingen om Hans-Christian Gabrielsen er gått bort, bare 53 år gammel. Våre tanker og medfølelse går først og fremst til hans nærmeste familie.

Kristne Arbeidere er takknemlig for Hans-Christian Gabrielsens store engasjement for vanlige folk gjennom mange års engasjement i arbeiderbevegelsen og siden 2017 også som LO-leder. 

Vi lyser fred over hans minne.

Jan Rudy Kristensen, leder Kristne Arbeidere

Fotograf: Marius Martinsen

Kjønnsblinde studiar av trusfridom

i Artikler/Kronikker av
Denne nigerianske kristne skulejenta vart jaga på flukt av Boko Haram.

Johannes Morken, redaktør i Stefanusalliansen

Medan menn ofte blir feira som martyrar som har gitt live for trua si, er mange kvinner blitt valdtekne for trua si og sende til eit liv i djup skam.

Internasjonal forsking om trus- og livssynsfridom har diverre lenge vore kjønnsblind. Heilt misforstått er det ofte lagt til grunn at kvinner og menn vert utsette for dei sama brota på trusfridomen – og at mennes vitnesbyrd har fortalt heile historia.

Medan menn oftare lever offentlege liv og vert ramma av regime som vil undertrykkja, er mange av brota på trusfridomen som kvinner opplever, meir bortgøymde. Dei skjer i familiar eller lokalsamfunn.

Nye studiar viser at kvinnene ofte blir ramma dobbelt – at dei blir undertrykte både fordi dei er kvinner og på grunn av trua si. Og kvinnene blir meir utsette for feire typar grove brot på trus- og livssynsfridomen enn menn.

Poenget er ikkje å bagatellisera forfølging av menn, men å få opp i lyset grove og ofte meir usynlege overgrep mot kvinner. Konvertering er i dei fleste muslimske land farleg også for menn. Men den sterke kontrollen i lokale samfunn kan ha katastrofale følgjer for ein kvinneleg konvertitt som risikerer valdtekt, husarrest eller tvangsekteskap for å få henne til å konvertere tilbake – eller æresdrap dersom det ikkje skjer.

Familien kan også tvinga fram ei skilsmisse slik at den kvinnelege konvertitten står på bar bakke utan inntekt eller omsorgsrett.

Menn fengsla, kvinner valdtekne
Statistisk har menn mykje større risiko enn kvinner for å bli fengsla eller til og med drepne som følgje av religiøs forfølging. Dei som mistar livet for trua, blir – med god grunn – feira som heltar for trua, som martyrar. Dei som derimot vert valdtekne for trua, vert sjeldan feira. Dei vert traumatiserte av overgrepet og mange stader kasta ut i botnlaus skam.

I samband med 8. mars lanserer Stefanusalliansen eit nytt hefte for internasjonal undervisning om trusfridom – med søkjelyset på korleis kvinner vert ramma av brot på trusfridomen.

I heftet vert det peika på fleire vegar å gå, mellom anna ei kløft å byggja bru over – mellom ei førestelling som ser kvinners rettar som trussel mot religion og mot kultur og ei førestelling om religion som ein fiende av rettane til kvinner.

Det er viktig å slå fast at trusfridomen ikkje vernar religiøs makt, den vernar enkeltmenneske. Difor er trusfridomen og kvinners rettar ikkje på kollisjonskurs, men rettar som gjensidig kan styrkja kvarandre.

Tvangssterilisering
Så har brutale regime og internasjonal terror dei siste åra gjort sitt til at grufulle overgrep mot kvinner er blitt meir synlege dei siste åra. Kinas forfølging av uigurane i Xinjiang har også systematisk ramma kvinner – fordi dei er kvinner og muslimar.

I Magasinet Stefanus fortel Qalbinur Sidik den sterke historia om då ho og svært mange uigur-kvinner med tvang først fekk sett inn spiral og deretter blei tvangssteriliserte – for å hindra dei i å føda barn. Dette er overgrep med eit klart mål å knekkja ei heil folkegruppe og kan kvalifisera til å bli rekna som folkemord.

Jesidikvinner som sexslavar
Valdelege religiøse ekstremistar har målretta utført overgrep mot jenter og kvinner for å undergrava heile samfunn av religiøse minoritetar.

Fleire tusen jesidi-kvinner vart gjorde til sexslavar og blei tvangskonverterte til islam under folkemordet som IS sette i gang i Irak i 2012. Lagnaden til dei overlevande har utfordra jesidi-samfunnet – som har innført eit reinseritual for å ta dei tilbake og ikkje la dei vera utstøytte i skam. Det er framleis ein lang veg. Kvinner som fekk barn etter valdtekter i IS-fangenskap, kjempar for at barna skal bli rekna som del av familien.

Ut av skamma
Militante islamistar har mange stader gått laus på heile kristne samfunn ved å angripa kvinner. Helene Fisher i Open Doors fortel (i Magasinet Stefanus) historia om ei kvinne, kalla «Maria», som ville verna mannen mot ein milits og som sjølv måtte «betala prisen», ved å bli gjengvaldteken og banka til blods.

Militsen angreip «Maria» fordi ho var kristen. Mannen orka ikkje skamma og stakk av frå den valdtekne. Kona mista mannen. Barna mista faren. «Maria» vart utstøtt av landsbyen som «urein». Det er hundrevis av slike historier.

Familien og landsbyen kunne, seier Fisher, handla annleis, dei kunne sagt at skamma låg på dei som valdtok henne, ikkje på «Maria». Ho var ikkje den lågaste av dei låge, som ho blei behandla som, men eit Kristus-likt førebilete som ville verna familien. Landsbyen kunne sagt til barna at mora var rein i hjarta og ikkje urein, at ho var ein helt, i staden for å støyta henne ut.

Fisher som også er ein av dei internasjonale ekspertane som har gjort viktige bidrag til det nye heftet, fortel om program for traumebehandling og familieterapi for å hjelpa kristne samfunn til å handtera kvinner som «Maria» annleis. Sjølv om mange kristne samfunn har teke gode steg, er ikkje alle kristne samfunn komne dit at «Maria» vert støtta og ikkje utstøytt.

Det er kloke ord å lytta til: Kristne samfunn må gjera det dei kan for å følgja Jesu eksempel. Han løfta kvinner opp, han gav styrke til dei som vart haldne nede eller blei utstøytte.

Bilde: Denne nigerianske kristne skulejenta vart jaga på flukt av Boko Haram.

Stefanusalliansen er ein misjons- og menneskerettsorganisasjon med vekt på trusfridom med arbeid i kring 20 land. Organisasjonen blei starta som Misjon bak Jernteppet i 1967. Arbeidet organisasjonen driv for trusfridom for alle, er støtta av Utanriksdepartementet.

India – stormakt som undergraver trosfriheten

i Kronikker av
Johannes Morken

Indiske delstater som ledes av hindunasjonalister, skjerper lover som brukes for å angripe både kristne og muslimer. Tilfellet India må bekymre Norge.

Johannes Morken
Redaktør i Stefanusalliansen

India er verdens største demokrati. Men trosfriheten som er garantert i grunnloven, er under sterkt press både fra den nasjonale regjeringen og i en rekke delstater. Dette er en utvikling som burde bekymre Norge – og alle de partier som har ambisjoner om å være i regjering etter høstens valg.

Blant annet derfor må partiene sørge for å ha kamp for trosfriheten og religiøse minoriteters rettigheter internasjonalt tydelig i sine stortingsprogrammer.

Vi i Stefanusalliansen gleder oss over at programkomiteen i Arbeiderpartiet har tatt med forsvar for trosfriheten (sammen med ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfriheten) i sitt andreutkast til program, etter at trosfriheten var sporløst forsvunnet i førsteutkastet.

Indisk bekymring
India tok sete i Sikkerhetsrådet sammen med Norge fra nyttår. Statsminister Narendra Modi kommer fra det hindunasjonalistiske partiet BJP. India er en stormakt som er viktig å ha med i internasjonalt samarbeid, blant annet om klima. Men det er viktig å ikke glemme menneskerettigheter.

For hindunasjonalistene må du være hindu for å være en god inder. Under BJP er det gjort en rekke vedtak som først og fremst rammer muslimer, blant annet en borgerskapslov i fjor: Den ga statsborgerskap til flyktninger som har vært lenge i India. Men muslimer ble holdt utenfor.

Kriminaliserer
Samtidig blir det tøffere å være kristen i mange indiske delstater. Åtte indiske delstater har nå vedtatt strenge lover som kriminaliserer konvertering. Det er så strenge vilkår for konvertering fra hinduismen at ekstremistene – med lovene i ryggen – kan angripe minoriteter med vold og trekke de «skyldige» til en politistasjon.

– Som et resultat av anti-konverteringslovene kan religiøse minoriteter nå bli angrepet av omtrent hvem som helst, særlig det som kan kalles «borgervern», heter det i årsrapport fra Det evangeliske fellesskapet i India (EFI).

Den indiske delstaten Madhya Pradesh ble i 2020 den åttende indiske delstaten til å innføre en lov mot konvertering. ‘Freedom of Religion Ordinance 2020’ erstattet en vel 50 år gammel lov. Den nye loven går mye lengre enn den gamle i å kriminalisere konvertering. Og den innfører strenge straffer.

Brøt opp bønnemøte
Kristne i delstaten har allerede fått merke den nye loven.

27. januar i år ble et bønnemøte i landsbyen Bagholi i Balaghat-distriktet avbrutt av en mobb på omtrent 40 personer. Politiet eskorterte fem til politistasjonen for avhør. De gjenværende kristne ble inntil videre låst inne i bønnemøtesalen, melder trosfrihetsorganisasjonen CSW som har fått flere dokumenterte varsler om lignende angrep.

Det uttalte målet med forordningen er «å gi religionsfrihet ved å forby konvertering fra en religion til en annen ved feil fremstilling, tildeling, bruk av trussel eller makt, unødig innflytelse, tvang, ekteskap eller andre falske midler». Men erfaringen med lignende lover i syv andre indiske delstater, er at slike lover brukes målrettet mot religiøse minoriteter – med falske beskyldninger om tvungen konvertering.

Minst fem kristne drept
Rapporten fra Evangelical Fellowship of India (EFI) dokumenterer 327 saker med angrep på kristne i 2020. Minst fem ble drept. Minst seks kirker ble brent ned eller revet. Det poengteres at dette ikke er en fullstendig liste.

– Mange av sakene blir aldri rapportert selv i et normalt år. Ofrene frykter nye overgrep dersom de står opp mot sine overgripere. Særlig er ofre i fjerntliggende landsbyer redde for å rapportere religiøs forfølgelse, heter det i rapporten som også sier:

– Mange som rammes, er selv uten kunnskap om juss og rettigheter, og politiet nekter som regel å registrere saker. Selv om saker blir registrert av politiet, vil angripere sjelden bli stilt for retten.

Slår til mot muslimer også
Tidligere var antikonverteringslovene bare rettet mot kristne. Men nå er de også rettet mot muslimer, de skal ramme det som kalles ‘Love Jihad’.

– Dette er et islamofobisk begrep som ble laget for å demonisere ekteskap mellom muslimske menn og ikke-muslimske kvinner, spesielt de som tilhører de hinduistiske kastene. Lovene straffer tilsynelatende tvungne eller falske omvendelser. Men i praksis blir de brukt til å kriminalisere alle konverteringer, spesielt i områder utenfor de større byene, heter det i rapporten.

Angriper kvinner
Lovene er også et angrep på kvinner: – Lovene fjerner all handlefrihet for hinduistiske kvinner, de tar kontroll over kvinnens vilje og overlater dem til patriarkatets nåde. Høyesteretts kjennelser om at voksne menn og kvinner har frihet til å velge sine partnere, har ikke hatt noen innvirkning.

Ved utgangen av 2020 har fire delstater styrt av regjeringspartiet BJP, vedtatt lover for å forhindre «tvangsmessige omvendelser» gjennom ekteskap. Straffen kan være opp til ti års fengsel.

Tegner bilde av vestlig konspirasjon
Kristne aktivister frykter at konverteringslovene fører India enda et skritt nærmere regjeringspartiet BJPs sitt program: Partiet har programfestet en landsdekkende lov for å kontrollere evangelisering utført av «misjonærer». Dette begrepet er innført for å tegne et bilde av en vestlig konspirasjon for å kristne dalitene (de kasteløse), medlemmer av stammefolk og andre på landsbygda og folk i småbyer og urbane slumområder.

– Dette, sammen med beskyldninger om en islamsk befolkningseksplosjon på grunn av den høye fødselsraten, gir næring til retorikken om at den hinduistiske befolkningen vil bli et mindretall.

Så langt India – en regional og global stormakt som i økende grader truer menneskers rettigheter på hjemmebane.

Bekymringsfull sammenheng
Tilbake til norske partier. Det er etter vårt syn viktig å se sammenheng mellom norsk religionspolitikk og de trekk vi ser globalt for trosfriheten og religiøse minoriteters rettigheter.

Referat vedtektsfesta konferanse Kristne Arbeidere

i Artikler/Uttalelser av

Sted: Teams

Tilstede: Jan Rudy Kristensen, Marianne Uri Øverland, Siri Fossheim, Raymond Turøy, Mats Kvaløy-Bjørbekk, Torill Hamborg, Halvor Bruun, Sigmund Valberg, Jan Arild Andersen og Robin Kåss.

Rådgiver på partikontoret Sigmund Valberg innledet til samtale over tema Valgkampen og de kristne velgerne.

Momenter fra innledningen og samtalen:

  • Valberg takket for samarbeidet med Kristne Arbeidere som er godt og som er viktig for partiet.
  • Påpekte de utfordringene som har vært innen partiet over en periode med forskjellige saker som har skapt mye støy.
  • Det legges nå ned mye arbeid med det nye partiprogrammet. Førsteutkastet er sendt ut. Det vil være på høring til 1. desember. Kristne Arbeidere ble oppfordret til å komme med innspill samt at de av oss som arbeider aktivt i partilag ble oppfordret til også å fremme synspunktene våre der.
  • Sentralstyret for Kristne Arbeidere har gjort følgende vedtak: Styret foreslår følgende tilføyelse i det nye partiprogrammet til Arbeiderpartiet:   «Viktige verdier som likestilling og arbeidstakerrettigheter er under press. Det samme gjelder ytringsfrihet og trosfrihet.» (side 112, linje 4358)

Nåværende kulepunktet på denne linjen (4358) beholdes og skyves nedover.

  • Partiet tar gjerne en samtale med forbundet dersom vi har flere konkrete forslag til endringer i partiprogrammet.
  • Programforslaget er på over 100 sider – trakk fram tre viktige kampsaker:
    • Arbeid til alle
    • Velferdsstaten er for alle
    • Rettferdig klimapolitikk som kutter klimautslippene og skaper arbeidsplasser.
  • På tre områder er det dissens i programkomiteen:
    • Abortspørsmålet
    • Atomvåpen; om Norge skal undertegne avtalen om atomvåpenforbud
    • Iskanten; forvaltningen av Barentshavet
  • Eget punkt om tros- og livsynspolitikk. Partiet står for et ønske om et livssynsåpent samfunn.
  • Valgkampen begynner nå og vil holde på fram til 13.09.21. Alt vi gjør må innrette seg mot det.
  • Partiet må framstå som et parti for vanlige arbeidsfolk. Det har mange velgere fra de med lavere utdannelse og fra de med høyere akademisk utdannelse, mens det svikter blant de med fagutdanning og lavere akademisk utdannelse. Et eksempel er kvinner som arbeider i offentlig sektor.
  • Det har alltid vært mange kristne velgere i partiet. Det er mye sammenfall mellom partiets verdigrunnlag og det kristne verdigrunnlaget. Dette må aktivt synliggjøres slik at partiet fremdeles framstår som et attraktivt parti for de med et kristent livssyn. Det fremmer ikke kristne verdier i politikken dersom vi får mange små kristne partier under sperregrensen.
  • Neste års valg er meget avgjørende for retningen på samfunnet vårt. Sittende regjering tar landet vårt i feil retning med vekt på mer privatisering og mer individualisme.
  • Kommuneøkonomien er utfordrende og det er kommet et opprop om dette fra landets 140 Ap-ordførere. Det kan være vanskelig for Arbeiderpartistyrte kommuners troverdighet som økonomiforvaltere når så mye av det økonomiske grunnlaget blir styrt av en borgerlig regjering. 

Når Støre droppar trusfridomen

i Artikler av
Johannes Morken

I utkastet til nytt partiprogram har Ap-leiar Jonas Gahr Støre og resten av komiteen droppa trusfridommen i utanrikspolitikken. Det lovar dårleg dersom han blir statsminister.

Gjesteskribent – tekst:
Johannes Morken, redaktør i Stefanusalliansen

I mange land går det feil veg for Når Støre droppar trusfridomen. Det ropar etter norsk og internasjonal innsats.

I Pakistan kom nyleg ein ny dødsdom for blasfemi. Ein kristen firebarnsfar som har sete uskuldig i fengsel i sju år i Lahore, blei dømt til henging. Saka er anka til høgsterett. Det kan godt henda at han ein dag blir frikjend, men i så fall etter årelange prosessar og mange nedbrytande år i fengsel. Kona har eineansvar for fire barn og er no redd for ekstremistar. I haust blei ein ahmadya-muslim som også var tiltalt for blasfemi, drepen av ekstremistar i rettssalen.

Riv kyrkjer, øydelegg krossar
Under president Xi Jinping i Kina har undertrykkinga av religion ikkje vore så ille sidan den blodige Kulturrevolusjonen som tok slutt i 1976. Mange kyrkjer, moskear og buddhistiske tempel er blitt stengde og jamvel jamna med jorda. Tusenvis av krossteikn er rivne ned av kyrkjer og erstatta med kinesiske flagg. Kommunistisk propaganda og overvakingskamera er tvinga inn i gudstenester. Fleire pastorar og prestar er blant dei mange samvitsfangane i Kina. Kina har hausta internasjonal kritikk for overgrepa mot den hovudsakleg muslimske folkegruppa uigurane. Men brutaliteten i Kina handlar også om undertrykking av all religion. Kina er slett ikkje i stand til å kvela gudstrua. Men vi skal likevel stå opp for dei undertrykte.

Ekstremistar går fri i India
I India har den hindunasjonalistiske regjeringa til Narendra Modi frå BJP stramma til politikken mot minoritetar. Verst går det ut over muslimar. Den offisielle politikken gjev friare spelerom for hinduekstremistar som rammar muslimar og kristne med både hatefull retorikk og vald. Det er urovekkjande vekst i valdsåtak mot kristne.

Utviklinga i Kina og India er blitt verre og verre gjennom dei åra som utgjer dei to siste styortingsperiodane. Xi Jinping kom til makta i Kina i 2013, Narendra Modi blei statsminister igjen i India i 2014 og attvald i 2019.  Vi kan også nemna Iran som burar inne menneske som har gått frå islam til kristen tru, eller pressar dei ut av landet. Forfølginga av bahai-samfunnet er like sterk. Irak har ikkje gjort noko for å gje borgarrett for kristne og jesidiar og andre minoritetar som blei brutalt jaga på flukt eller til og med slakta ned av IS frå 2014.

Feil veg
Når utviklinga går feil veg, skulle vi tru at den politiske merksemda i Noreg var veksande for rettane til religiøse minoritetar. Noko tyder på at det diverre ikkje er tilfelle.

Vi har venta spent på nytt programutkast frå Arbeiderpartiet og parti- og komitéleiar Jonas Gahr Støre. I dagens program (side 87) seier Arbeiderpartiet kort at «ytringsfrihet og trosfrihet» er under press. Dette vert understreka i eit avsnitt som også nemner likestilling og arbeidstakarrettar. Rett nok seier programmet ikkje kva partiet vil gjera for trusfridommen. Vi har difor på fleire måtar utfordra alle partia til å bli meir tydelege i kampen for trus- og livssynsminoritetane. Ja, dei partia som ikkje seier eit einaste ord i programma sine, er blitt utfordra til i alle fall å seia noko.

Viktige rettar
Mange viktige menneskerettar er spesifikt nemnde i programutkastet frå Jonas Gahr Støre og resten av komiteen, som likestilling. Kampen for frie medium og uavhengige domstolar er viktig. Det same er vernet om sivile og barns rettar i krig og konflikt. Sikring av arbeidstakarrettar er avgjerande. Folk skal heller ikkje forfølgjast på grunn av seksuell legning. Demokratiske krefter som fagrørsler og sivilsamfunn elles må støttast, for å nemna nokre av punkta frå Jonas Gahr Støre.

Sporlaust borte
Men like fullt var det skuffande å gå inn i programutkastet . Den korte, men likevel tydelege omtalen av trusfridom under press i dagens program, er sporlaust forsvunnen (side 112). Sakleg sett er det altså ingen grunn til det. Tvert imot er det større grunn til å seia dette i dag enn då det førre programmet vart vedteke.

I programutkastet for innanrikspolitikken er det på den andre sida eit heilt kapittel  om tru og livssyn (side 87). Arbeiderpartiet er oppteke både av eit livssynsope samfunn og av kontroll av religiøse samfunn.

Norsk religionspolitikk er viktig. Vi har likevel undra oss over kor oppheta og polarisert den norske religionspolitiske debatten er og kor stor iver det tidvis er etter å koma med nye inngrep mot religiøse minoritetssamfunn. Her er det større vilje til å bruka våre tids maktmiddel enn dialog og samtale. Det er grunn til å åtvara mot at den politiske energien blir oppbrukt innanfor Norges grenser og at det ikkje blir kraft igjen til å oppgjer med dei regima som brutalt forfølgjer religiøse minoritetar eller let ekstremistar straffefritt gå laus på dei same minoritetane.

Påfallande endring
Dagens regjering har trappa opp innsatsen for trus- og livssynsfridomen. No har vi i Stefanusalliansen nettopp utfordra Høgres programkomité som også har stroke trusfridomen i kapitlet om utanrikspolitikk.

Men her handlar det altså om Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre som tek mål av seg til å bli statsminister neste år. I si tid som utanriksminister gav han signal om styrkt engasjement for religiøse minoritetar. I den vidare handsaminga av programutkastet er den sterke utfordringa: Skriv klart og tydeleg at trusfridommen er under urovekkjande press, ikkje minst i store og mektige land som India og Kina. Lag strekpunkt som seier at trus- og livssynsfridomen og rettane til utsette religiøse minoritetar må takast opp i bilateral dialog, i breie alliansar gjennom FN og andre internasjonale fora og at dette også er eit viktig satsingsområde i utviklingspolitikken.

Vi i Stefanusalliansen stiller gjerne opp for å fortelja også om arbeidet som vi, med støtte frå Utanriksdepartementet, har gjort for å løfta trusfridom for kvinner. Vi kan også få fram uroa over at USA for tida politiserer religionsfridomen og viser tendensar til å krevja at andre rettar må vika.

Statsministerkandidat Jonas Gahr Støre må syta for at kampen for trusfridomen kjem inn att i programmet for utanrikspolitikken – og at den vert tydelegare utforma enn i dagens program. Han kan vel ikkje meina at den skal takast av plakaten? I så fall er risikoen at han passivt let Narendra Modi i India og Xi Jinping i Kina halda fram med undertrykkinga av minoritetane sine.

Bevar ditt hjerte i brytningstid

i Artikler av
Gjesteskribent Line Konstali
Kommunikasjonsleder i HimalPartner

Gjesteskribent Line Konstali
Kommunikasjonsleder i HimalPartner

Preges du av verdiene nestekjærlighet og solidaritet står du mest sannsynlig med den ene foten i fagbevegelsen og den andre i et kristent fellesskap. Da er det tid for refleksjon.

Det er lett å bli matt og tiltaksløs når det stormer som verst. Fokuset på gode fellesskapsløsninger forsvinner når norsk politikk preges av personstrid og ulike retningsvalg. Jeg skal derfor ikke si noe om hvilket parti du skal støtte, hvilken politiker du skal være enig med eller om du skal være for eller imot at politikere bytter eller etablerer eget parti. Hvis du, som meg, er opptatt av både fagforeningsarbeid og de kristne verdiene, så stopp heller opp et øyeblikk og gå til kjernen av det du bryr deg om.

Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det, står det i Salomos Ordspråk 4:23. Hvilke verdier preger deg og gjenspeiles dette i hva du gjør for lokalsamfunnet du er en del av? Bryr du deg like mye om landet ditt og verden for øvrig? Hva med naturen og jorden vi bor på? Dette er store spørsmål vi burde stille oss selv oftere.

En gang ble spørsmålene stilt av folk som ikke hadde tilgang på de samme velferdsgodene som vi har. Sammen skapte vi fellesskapsløsninger som utjevnet forskjeller mellom fattige og rike. Fellesskapsverdiene gjenspeiles i sangen «Mitt Vålerenga», som ikke bare er en supportersang for Klanen (fotballaget Vålerengas supportere), men også en sang som er viktig for mange av oss som vokste opp på østkanten av Oslo. Her gjenspeiles nemlig verdiene som var så viktige for å utjevne de strukturelle klasseskillene og gi alle muligheter. Det betydde så mye for folka der øst, de elska Vål’enga. Det knytta dem sammen i livslange bånd. Klubben for alle.

Klubben for alle. Alle for en. Alle i kirka. Alle på fotballaget og alle i 1. mai-toget på Youngstorget. Alle misjonsdamer som strikket luer og sokker til basarer på bedehuset. Verdiene er ikke så ulike når det kommer til stykket. Som Birgit Skarstein sa det så fint etter at folk stilte spørsmåltegn ved at hun som rullestolbruker kunne være med på «Skal vi danse»: det finnes 5 millioner dansekropper i Norge og på dansegulvet er det plass til alle!

Denne påminnelsen trenger vi med jevne mellomrom. Selv får jeg små drypp av dette i min arbeidshverdag. Som kommunikasjonsleder i en organisasjon som jobber diakonalt ved å hjelpe folk i arbeid og styrke deres mentale helse, ser jeg at våre lokale partnere i Nepal preges av de samme verdiene som en gang bygget opp Norge. Selve fundamentet i vår velferdsstat ble bygget av organisasjoner som sprang ut hovedsakelig fra arbeiderbevegelsen, kirka og bedehuset. Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon, kvinnerettsorganisasjoner, avholdsbevegelsen og ulike fagforeninger er gode eksempler på dette.

På samme måte, men på et tidligere stadium, ser man også at det kristne sivilsamfunnet i Nepal sørger for helsehjelp, skole og jobb til de fattige og marginaliserte. I kirkesamfunn tilknyttet landsbyer og storbyer omkranset av Himalaya-fjell springer det ut bærekraftige prosjekter som kommer lokalbefolkningen til gode. De bruker ordet «sangsangai» når vi bruker ordet «dugnad». Det er et privilegium å kunne jobbe med det som står mitt hjerte aller nærmest på daglig basis: verdighet.

Det er historia om Vål`enga. Det er historien om Norge. Og jeg håper det en gang blir historien om Nepal.

1. mai gudstjenste Oslo domkirke

i Uncategorised av

Appell: Frode Jakobsen, leder for Oslo Arbeiderparti
Preken ved tidligere prost i Vestre-Aker Trond Bakkevig
Domkirkeprest Valborg Orset Stene, liturg.

Sangere fra Oslo Domkor
Domkantor Kåre Nordstoga, orgel

Sendeplan: 

kl 11.00: Direktestrømming på Oslo domkirkens Facebooksider og på Den norske Kirkes sider

kl 17.00: I reprise på Den norske Kirkes Facebooksider

Ønsker du å bli medlem i Kristne Arbeidere?

Evakuer barna fra Moria – delta i den europeiske dugnaden

i Artikler av

Uttalelse fra sentralstyret for Kristne Arbeidere, 16. april 2020.
 
Flere land har bestemt at de skal ta imot enslige mindreårige og barnefamilier fra flyktningleiren Moria i Hellas. Hjelpeorganisasjoner forteller om grusomme forhold for barna som bor i Moria. Det haster med å få dem ut fra leiren og til tryggere forhold.

Omlag 20.000 mennesker befinner seg i Moria-leiren, 7.500 av dem er mindreårige. Leiren var ment for 3.000.

Den greske regjeringen har bedt EU-landene om å ta imot 3000 barn som er uten omsorgspersoner. Så langt har bare noen europeiske land sagt seg villig til å ta imot disse barna.
 
Det kristne budskapet om forvalteransvar, nestekjærlighet og fred har ingen geografiske begrensninger. Den samme etikken må gjelde globalt som lokalt. Det globale samfunn må legge nestekjærligheten til grunn for all menneskelig samhandling. Dette er et særlig ansvar i behandlingen av mennesker på flukt.

Situasjonen i flyktningeleiren er dramatisk endret på grunn av koronatrusselen. Verden er i en unntakstilstand og alle politiske partier bør gå en ekstra runde for å bidra i en stor og felles europeisk dugnad. I dagens situasjon kan Arbeiderpartiet gjøre dette uten at det er et brudd på Landsmøtets vedtatte solidariske satsing basert på arbeidet med kvoteflyktninger.

Kristne Arbeidere vil oppfordre både regjeringen og Arbeiderpartiet til å følge Tysklands nestekjærlige eksempel og sørge for at Norge tar imot en andel av disse utsatte barna.

Stå opp!

i Artikler/Uncategorised av

For arbeiderbevegelsen er solidaritet, humanitet og retten og plikten til arbeid helt sentrale kjerneverdier. De settes nå tydelig på dagsorden i sakene mot Arne Viste og Gunnar Stålsett. Kristne Arbeidere vedtok på sitt landsmøte at «ureturnerbare asylsøkere skal ha rett til arbeid og helsehjelp den tida de er i Norge.» Nå er anledningen der. Vi må stå opp for våre grunnverdier og åpne for en endring av loven. Det er ikke disse enkeltsakene som er de viktigste. Men de setter søkelyset på vår plikt overfor mennesker som befinner seg i håpløse livssituasjoner, her – midt i blant oss. Det er etter vår mening ikke et holdbart argument, verken etisk eller politisk, at disse menneskene må behandles dårlig for å hindre at andre skal «følge deres eksempel.» Det dreier seg ikke om så mange. Og hvert enkelttilfelle er unikt. Det dreier seg om medmennesker som trenger vår solidaritet.

Vedtak fattet på Kristne Arbeideres landsmøte 2019

i Artikler/Uncategorised av

Landmøte for Kristne Arbeidere 2019 er gjennomført og følgende uttalelser er vedtatt:

1. Arbeid til alle – også ikke ureturnerbare asylsøkere
2. Hent barna hjem fra interneringsleirer i Syria
3. Nei til kutt i arbeidsavklaringspengene
4. Trosfrihet for alle!

Her finner du de PDF -> Uttalelser Landsmøte KA 2019

Word-fil ->Uttalelser Landsmøte KA 2019

Gå til Toppen