Tag archive

flyktninger

Ap må omsette sine verdier til praktisk politikk

i Artikler/Kronikker av

LARS MARTIN MEDIAAS, medlem i Oslo Arbeiderparti og leder av Kristne Arbeidere i Oslo og Akershus

Kronikken har også stått på trykk i VG

Arbeiderpartiet har satt ned et utvalg som skal jobbe med asyl- og integreringspolitikken. Det er ikke nødt til å gå galt. Selv om utvalgsleder Masud Gharahkhani kanskje hadde tatt litt for mye Møllers tran da han presenterte dette i media. Arbeiderpartiet er nødt til å lage samlende kompromisser, ikke konkurrere med Frp om å gå lengst mulig. Arbeiderpartiet har solidaritet som en grunnverdi, ikke strenghet. For velgerne som forlot Arbeiderpartiet etter 2013 var asylpolitikken den viktigste saken. Det gjelder mange jeg kjenner: de synes Arbeiderpartiet ble for strenge i asylpolitikken. Strengest og strammest er ikke alltid best. Streng er noe man kan være i barneoppdragelse, eller overfor folk som ikke gjør jobben sin. Men ikke mot mennesker i nød som har måttet forlate alt de hadde for å komme seg i trygghet. Da skal man være et godt medmenneske. Derfor må Arbeiderpartiets politikk være human og rettferdig.

Det er viktig for meg at vi ikke kaster ut folk som har bodd her i Norge i mange år. Vi har lest om tredveåringen Mahad Adib Mahamud, som mister statsborgerskapet sitt etter å ha bodd i Norge i 17 år. Om firebarnsmoren Yasmin Kristensen som kastes ut av landet etter 16 år i Norge. Om en familie på 12 som må forlate Norge etter 27 år i landet: Både barn og barnebarn må ut av Norge fordi UDI mener besteforeldrene i 1990 løy om at de var statsløse palestinere da de søkte asyl. Jeg håper ikke noen av mine egne besteforeldre løy om noe alvorlig i 1990, hvis det har blitt slik at arvesynden er innført i norsk rettsvesen. Agderposten skrev i februar i fjor om Nasser Bailoun, som har bodd 25 år i Norge og har samboer, tre barn og fast jobb. Nå kastes han ut av landet fordi han for 25 år siden sa at hans navn var Ali Nasser, leser vi. I 2015 ble Verona på 9, som er født og oppvokst i Norge, kastest hun ut av landet sammen med foreldrene og lillesøsteren Aurora på seks uker. Det er mange flere historier som fortelles, flere skjebner som er uvisse.

Vi skal behandle mennesker på en rimelig måte. Etter en runde med innstramminger kan flyktninger få avslag på asylsøknaden og henvises til internflukt, altså bo andre steder enn der de kom fra men i eget land. Før krevde loven at dette måtte være rimelig, altså at man ikke ville kunne presse dem til å reise til områder der de risikerer å bli utsatt for farlige situasjoner. Nå skal folk kastes ut av landet selv om også saksbehandleren ser at det er urimelig. Rimelighetskravet er fjernet. Kanskje det blir gjeninnført for de mest sårbare. Enslige mindreårige asylsøkere er ifølge NOAS «blant de absolutt mest sårbare flyktningene på flukt». Marte Mjøs Persen, Arbeiderpartiets ordfører i Bergen, viser solidaritet og klokskap i disse spørsmålene. Hun har fått høre fra andre ordførere, fra et internasjonalt ordførernettverk i Europa, at mindreårige som Norge har kastet ut lever på gaten i flere europeiske byer.

For meg er det viktig at vi ikke lenger kan ha det slik. Noen ganger kan man få inntrykk av at hvis Norge viser noe hjertevarme, eller bare slutter å fatte vedtak vi selv egentlig mener er urimelige, vil verdens 22,5 millioner flyktninger komme seg til Svinesund og ha juridisk krav på opphold her i landet. Kanskje til og med alle de 65,6 millionene menneskene som FN kan fortelle oss har blitt tvunget til å forlate sine hjem, skal sykle over grensen fra Storskog. Vi vet hvor panikken kan ende. Vi har opplevd at en mann sprengte regjeringskvartalet i luften og skjøt AUF-ere på sommerleir, fordi han mente Arbeiderpartiet slapp for mange muslimer inn i landet.

Vi lever i en tid med færre kriger og konflikter enn på lenge, vi lever bedre enn noen gang før. Likevel er det flere flyktninger enn på lenge, og vi spør oss hvordan vi kan ta vare på folk på flukt uten å sette både folkerett og velferdsstat på spill. Det er viktig at vi løser disse problemene på en måte som gjør at vi bevarer vår solidaritet, vår menneskelighet og vår mulighet til å kunne se verdens flyktninger, forfulgte og hjemløse i øynene og vite at vi gjør en innsats. Vi skal kunne se oss selv i speilet og vite At Norge, Nansens fødeland, ikke var seg selv nok da vi ble satt på prøve. Temaet er alt for viktig til at svarene kan komme på refleks, at nye innstramminger alltid er svaret.

I min familie var vi mange Arbeiderpartimedlemmer. Nå er det bare jeg som har beholdt Ap-medlemskapet. Det er mange forskjellige grunner til det. For flere ble den alt for stramme asylpolitikken til slutt for viktig til at de kunne gi partiet sin stemme. Gharahkhani har fått et stort ansvar, når han skal gjenreise velgernes tillit til partiet. Heldigvis sier Arbeiderpartiet i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger nei til den tøffere linjen i asylpolitikken som ledelsen i Arbeiderpartiet legger opp til. Vi skal være restriktive og rettferdige, ikke strenge eller urimelige. En ny politikk må finne balansen mellom restriksjoner på hvem vi slipper inn og hvilke rettigheter folk på flukt har. Et Arbeiderparti som klarer å omsette sine verdier til praktisk politikk og som vet hvor det vil, er et parti som vinner valg. Det er solidaritet, ikke strenghet, som er arbeiderbevegelsens grunnverdi.

Solidaritetsseminar: Hvordan blir bistand best mulig?

i Artikler av

Hvordan blir bistanden mest verdifull? 
Målet vårt er ikke å problematisere bistand som sådan, vi ønsker oss med dette seminaret er en diskusjon med utgangspunkt i de erfaringer vi til nå har gjort oss på bistandsområdet, om hvordan bistanden blir mest verdifull. Hva er det som faktisk bidrar til på kort og lang sikt til både å lindre nød og lang og skape en mer rettferdig verden? Kort sagt: hvordan bruker vi bistandspengene best?

Vi har invitert:

  • Lisa Sivertsen fra Kirkens nødhjelp
  • Mathias Slettholm, Kristelig Folkepartis Ungdom
  • Eivind Vad Peterson, Arbeiderpartiet, rådgiver for Anniken Huitfeldt

Blant de temaene vi vil berøre på seminaret og som vi har utfordret våre innledere
til å reflektere rundt er:Hvordan kan vi faktisk hjelpe fattige land til å hjelpe seg selv?

  • Norge som humanitær stormakt – hva betyr det? Sender vi feltsykehus, jagerfly eller fredskorpset?
  • Hvordan bør NORAD velge ut sine prosjekter?
  • Bør vi ha en nasjonal bistandsorganisasjon – eller skal vi heller gi penger til sosiale entreprenører og internasjonale organisasjoner?
  • Hvordan sikre et godt styresett og arbeide for å bekjempe korrupsjon?
  • U-landene er fortsatt fattige: Hva har vi gjort feil – og hvilke feil ligger vi an til å gjøre nå?
  • Hvorfor kommer det en stor flyktningebølge i en tid hvor verden er fredeligere enn nesten noen gang før?
  • Hva betyr det egentlig å hjelpe folk «der de er»?
  • Er det riktig å bruke bistandsmidler på flyktninger som kommer hit til landet?
  • Hvem trenger aller mest vår hjelp akkurat nå? Hvordan kan og bør de hjelpes?
  • Prioriteres det riktig mellom nødhjelp og langsiktig bistand?

Som alltid skriver vi en kronikk etter seminaret, hvor elementer til en ny og forbedret politikk på området vil berøres? Enten du bare vil være med og lære mer eller vil være med og utforme framtidas politikk på dette feltet er du hjertelig velkommen!

Sted: Arbeiderpartiets lokaler – 5 etasje (Aps gamle sentralstyrerom Gerhardsen)

Dato: 4. desember

Tid: 18.00 –  21.00

Nestekjærlighet og solidaritet som fundament for asylpolitikken

i Artikler/Uttalelser av
Nestekjærlighet

På vårt landsmøte i september uttalte Kristne Arbeidere at Norge må ha en mer nestekjærlig politikk overfor mennesker på flukt, og at Norge bør ta imot et større antall flyktninger. Den siste utviklingen i behandlingen av de såkalte oktoberbarna gjør det nødvendig å utdype vårt standpunkt.

Det er et godt utgangspunkt at det er faglige vurderinger som ligger til grunn for vurdering av sikkerhetsnivået i et land og om det er trygt å returnere flyktninger. Men disse vurderingene måles opp mot allmennpreventive hensyn, sårbarhetskriterier og rimelighetsvilkår. Det er tydelig at regjeringens politiske føring legger nesten all vekt på de allmennpreventive hensynene. Kristne Arbeidere mener at det må legges mye mer vekt på sårbarhetskriteriene og at rimelighetskravet som ble fjernet av Stortinget i 2016 må gjeninnføres.

UDI må få politiske føringer for vurdering av fakta som bygger på nestekjærlighet, menneskeverd og menneskerettigheter.

Kristne Arbeidere ber Arbeiderpartiet bidra til at rimelighetskravet gjeninnføres og at sårbarhetskriteriene blir prioritert i vurderingene av enkeltsaker. Innen dette er gjort bør ingen av oktoberbarna returneres til Afghanistan.

Oslo, 10. november 2017

Jan Rudy Kristensen Marianne Uri Øverland
forbundsleder sekretær sentralstyret

Kronikk – Vi har sviktet og vi har løyet om flyktningkrisen

i Artikler/Kronikker av
Flyktningkrisen

Skrevet av Lars Martin Mediaas og Arve T. Thorsen, Kristne arbeidere i Oslo og Akershus.

Dette er arven etter flyktningkrisen: Ikke bare regjeringen har sviktet. Vi som er i opposisjon har sviktet, vi også. Vi, den arbeiderbevegelsen som burde forvaltet nestekjærlighets­tradisjonen med hevet hode. På venstresiden har vi vært rådville. Vi vil alt det beste for alle, men kan ikke få det til. Vi har kommet med ivrig, høylytt og ofte berettiget kritikk av høyre­sidens intensjoner, men ikke oppnådd mer enn at vi selv har følt oss rene og ranke. Vi har sittet­ tause fordi det er en sak venstresiden ikke har «eierskap» til, som betyr at hvis en debatt om dette får dominere valgkampen gjør vi et dårlig valg. Det har ført til en debatt og samfunnstilstand med klare sykdomstegn.

Lese hele kronikken i Vårt Land her…

Gå til Toppen