Tag archive

Kristne Arbeidere

Exit Listhaug: En grense er satt for uanstendighet og usannhet

i Artikler/Uttalelser av

Så ble det i dag klart at Sylvi Listhaug må gå av som statsråd. Det mener vi var det eneste riktige. I dag ble det satt en grense for hvor langt en representant for den norske regjering kan gå i å fremsette løgnaktige og direkte nedrige påstander om partier hun er uenig med.

I dag ble det dessuten satt en grense for hvor langt regjeringens øverste leder Erna Solberg kunne gå i å bagatellisere at en representant for hennes egen regjering bevisst lefler med konspiratoriske tenkemåter og høyreekstreme strømninger.

Sylvi Listhaug måtte før helgen regelrett tvinges til å beklage sitt grove angrep på Arbeiderpartiet. I dag indikerer hennes uttalelser til media med all tydelighet at denne «beklagelsen» neppe var ektefølt. Istedenfor skylder hun på alle andre enn seg selv.

Med en kristen etikk hører det med at mennesket alltid må kunne søke og få tilgivelse for sine ugjerninger. Det gjelder også for Listhaug. Men i politikken, som ellers i livet, mener vi det må følge med en betingelse: At man faktisk tar på seg sin skyld, at man faktisk tar ansvar og at man demonstrerer en sann oppriktighet i sin anger.

Sylvi Listhaug gjør ingen av delene i dag. Slik sett er hun selv med på å bekrefte at Stortingsflertallet gjorde rett i å reise mistillit.

Et tidsskille i norsk politikk
Vi håper dagen i dag blir et tidsskille i norsk politikk, og at særlig Høyre og Erna Solberg tar lærdom. Sylvi Listhaugs lek med høyrepopulistiske og høyreekstreme strømdrag er ikke ukjent, og den er ikke tilfeldig eller fullstendig ubevisst. Og til syvende og sist er Solberg som statsminister ansvarlig for regjeringens samlede kommunikasjon.

Vi mener det er et nederlag for Erna Solberg at hun nå må se Stortinget ta makten i egne hender og sette en anstendighetens grense – fordi hun selv enten er uvillig eller for svak til å gjøre det hun skulle ha gjort for lenge siden: Nemlig sørge for at medlemmer i hennes egen regjering oppfører seg med et minimum av anstendighet, ærbødighet og folkeskikk.

Honnør til Knut Arild Hareide
Vi i Kristne Arbeidere vil særlig berømme Knut Arild Hareide og KrF som i de siste dagene har vist oss hva kristendemokratiet kan stå for: Moralsk fasthet, rettskaffenhet og en grunnleggende forventning om at vi alle i tale og gjerning skal bestrebe oss på å oppføre oss anstendig og hensynsfullt overfor hverandre.

Råheten og hardheten som Sylvi Listhaug representerer må ikke få vinne fram i oss. Vi vil at vi skal bygge vårt Norge på håp framfor frykt, og samhold framfor splitt og hersk. Det er det Norge vi vi kjenner og er glad i. Det er det Norge vi vil være og ta vare på.

«Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» (Jesaja 41, 10)

Foto: Bjørn Inge Bergestuen Opphavsrett: Fremskrittspartiet

Emissær, filmprodusent og sosialist – Hans Lindal

i Artikler av
Hans Lindal

Det var en ambisiøs målsetting de hadde satt seg, forsamlingen som en februarsøndag i 1939 gikk fra Folkets Hus i Oslo til gudstjeneste i Domkirken, om lag to kvartaler unna. På mange måter representerte den korte strekningen de gikk en lang og ambisiøs vei, og visjonen var at man skulle bygge en bro mellom kirken og arbeiderbevegelsen.

Dagen før hadde forsamlingen stiftet «Norges Kristne Arbeideres Forbund», en bevegelse som, med plattform i arbeiderbevegelsen, skulle forbundet arbeide for å forkynne evangeliet blant kamerater på arbeidsplassen. Det stillferdige toget fra Folkets Hus til kirken skulle understreke at dette var mennesker med tilhørighet begge steder.

Hans  Lindal var Kristne Arbeideres første ansatte sekretær.  I 1938 ga han ut boka «Socialisme og kristendom – et saklig ord til den norske arbeiderklasse». Boka kom på «Kristne Arbeideres Forlag» – et forlag Lindal selv hadde startet. Boka hadde et dobbelt sikte: Å vinne arbeiderklassen for Kristus, og å skape en økt sosial bevissthet blant de kristne. Da det ble klart for ham at indremisjonsselskapet ikke ville ta opp et slikt arbeid, begynte han målbevisst å arbeide for opprettelsen av en ny organisasjon: Et forbund av kristne arbeidere. Høsten 1938 begynte han å gi ut et tidsskrift med det litt selsomme navnet «Kr-A-Ti». Det var en forkortelse for Kristne Arbeideres Tidsskrift. Hans Lindal laget også  Norges første amatørfilm for Kristne Arbeideres Forbund om Hans Nielsen Hauge.

Her kan du se Hans Lindal intervjues av Sverre Tinnå på NrK. Intervjuet ble gjort søndag 25. juli 1971.

Intervju I

Intervju II

 

Kilder: Nrk og Nils Petter Enstad

Årsmøte 13. mars kl 18.00 – Velkommen!

i Artikler av

Velkommen til årsmøte i Kristne Arbeidere Oslo og Akershus.

Tidspunkt: 13.mars 2018 kl: 18:00
Sted: Arbeiderpartiet, Gerhardsenrommet 5.etg.
Youngstorget 2A

Dagsorden:
1 Godkjenning av innkalling og dagsorden.
2 Valg av møtets funksjonærer.
3 Styrets beretning for siste år
4 Regnskap for det siste år.
5 Innkomne forslag
6 Valg

Forslagsfrist: 4. mars 2018

Forslag sendes til Harald Trulsrud per e-post: hartruls@me.com.

Ap må omsette sine verdier til praktisk politikk

i Artikler/Kronikker av

LARS MARTIN MEDIAAS, medlem i Oslo Arbeiderparti og leder av Kristne Arbeidere i Oslo og Akershus

Kronikken har også stått på trykk i VG

Arbeiderpartiet har satt ned et utvalg som skal jobbe med asyl- og integreringspolitikken. Det er ikke nødt til å gå galt. Selv om utvalgsleder Masud Gharahkhani kanskje hadde tatt litt for mye Møllers tran da han presenterte dette i media. Arbeiderpartiet er nødt til å lage samlende kompromisser, ikke konkurrere med Frp om å gå lengst mulig. Arbeiderpartiet har solidaritet som en grunnverdi, ikke strenghet. For velgerne som forlot Arbeiderpartiet etter 2013 var asylpolitikken den viktigste saken. Det gjelder mange jeg kjenner: de synes Arbeiderpartiet ble for strenge i asylpolitikken. Strengest og strammest er ikke alltid best. Streng er noe man kan være i barneoppdragelse, eller overfor folk som ikke gjør jobben sin. Men ikke mot mennesker i nød som har måttet forlate alt de hadde for å komme seg i trygghet. Da skal man være et godt medmenneske. Derfor må Arbeiderpartiets politikk være human og rettferdig.

Det er viktig for meg at vi ikke kaster ut folk som har bodd her i Norge i mange år. Vi har lest om tredveåringen Mahad Adib Mahamud, som mister statsborgerskapet sitt etter å ha bodd i Norge i 17 år. Om firebarnsmoren Yasmin Kristensen som kastes ut av landet etter 16 år i Norge. Om en familie på 12 som må forlate Norge etter 27 år i landet: Både barn og barnebarn må ut av Norge fordi UDI mener besteforeldrene i 1990 løy om at de var statsløse palestinere da de søkte asyl. Jeg håper ikke noen av mine egne besteforeldre løy om noe alvorlig i 1990, hvis det har blitt slik at arvesynden er innført i norsk rettsvesen. Agderposten skrev i februar i fjor om Nasser Bailoun, som har bodd 25 år i Norge og har samboer, tre barn og fast jobb. Nå kastes han ut av landet fordi han for 25 år siden sa at hans navn var Ali Nasser, leser vi. I 2015 ble Verona på 9, som er født og oppvokst i Norge, kastest hun ut av landet sammen med foreldrene og lillesøsteren Aurora på seks uker. Det er mange flere historier som fortelles, flere skjebner som er uvisse.

Vi skal behandle mennesker på en rimelig måte. Etter en runde med innstramminger kan flyktninger få avslag på asylsøknaden og henvises til internflukt, altså bo andre steder enn der de kom fra men i eget land. Før krevde loven at dette måtte være rimelig, altså at man ikke ville kunne presse dem til å reise til områder der de risikerer å bli utsatt for farlige situasjoner. Nå skal folk kastes ut av landet selv om også saksbehandleren ser at det er urimelig. Rimelighetskravet er fjernet. Kanskje det blir gjeninnført for de mest sårbare. Enslige mindreårige asylsøkere er ifølge NOAS «blant de absolutt mest sårbare flyktningene på flukt». Marte Mjøs Persen, Arbeiderpartiets ordfører i Bergen, viser solidaritet og klokskap i disse spørsmålene. Hun har fått høre fra andre ordførere, fra et internasjonalt ordførernettverk i Europa, at mindreårige som Norge har kastet ut lever på gaten i flere europeiske byer.

For meg er det viktig at vi ikke lenger kan ha det slik. Noen ganger kan man få inntrykk av at hvis Norge viser noe hjertevarme, eller bare slutter å fatte vedtak vi selv egentlig mener er urimelige, vil verdens 22,5 millioner flyktninger komme seg til Svinesund og ha juridisk krav på opphold her i landet. Kanskje til og med alle de 65,6 millionene menneskene som FN kan fortelle oss har blitt tvunget til å forlate sine hjem, skal sykle over grensen fra Storskog. Vi vet hvor panikken kan ende. Vi har opplevd at en mann sprengte regjeringskvartalet i luften og skjøt AUF-ere på sommerleir, fordi han mente Arbeiderpartiet slapp for mange muslimer inn i landet.

Vi lever i en tid med færre kriger og konflikter enn på lenge, vi lever bedre enn noen gang før. Likevel er det flere flyktninger enn på lenge, og vi spør oss hvordan vi kan ta vare på folk på flukt uten å sette både folkerett og velferdsstat på spill. Det er viktig at vi løser disse problemene på en måte som gjør at vi bevarer vår solidaritet, vår menneskelighet og vår mulighet til å kunne se verdens flyktninger, forfulgte og hjemløse i øynene og vite at vi gjør en innsats. Vi skal kunne se oss selv i speilet og vite At Norge, Nansens fødeland, ikke var seg selv nok da vi ble satt på prøve. Temaet er alt for viktig til at svarene kan komme på refleks, at nye innstramminger alltid er svaret.

I min familie var vi mange Arbeiderpartimedlemmer. Nå er det bare jeg som har beholdt Ap-medlemskapet. Det er mange forskjellige grunner til det. For flere ble den alt for stramme asylpolitikken til slutt for viktig til at de kunne gi partiet sin stemme. Gharahkhani har fått et stort ansvar, når han skal gjenreise velgernes tillit til partiet. Heldigvis sier Arbeiderpartiet i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger nei til den tøffere linjen i asylpolitikken som ledelsen i Arbeiderpartiet legger opp til. Vi skal være restriktive og rettferdige, ikke strenge eller urimelige. En ny politikk må finne balansen mellom restriksjoner på hvem vi slipper inn og hvilke rettigheter folk på flukt har. Et Arbeiderparti som klarer å omsette sine verdier til praktisk politikk og som vet hvor det vil, er et parti som vinner valg. Det er solidaritet, ikke strenghet, som er arbeiderbevegelsens grunnverdi.

Verv en venn!

i Artikler av

Kristne Arbeidere har litt over 400 medlemmer, og vi er i vekst. Vi ønsker å få flere medlemmer.

Som medlem får du bladet vårt Kristne Arbeidere, fire ganger  i året og informasjon om våre medlemsmøter.  Det koster 200 kr å vær medlem per år.

Vårt mål er å ta aktivt del i arbeiderbevegelsens politiske og faglige arbeid for velferd, rettferdighet og fred. Vi ønsker
å bygge broer mellom kristenbevegelsen og arbeiderbevegelsen. Vi vil også bidra til forståelse og respekt mellom kristne og andre tros- og livssynsbevegelser.

Kjenner du noen som du tror kunne tenke seg å bli medlem? Noen som er  troende og samfunnsengasjert?

Vi trenger alle. Man trenger ikke å være «superengasjert» for å bli medlem i Kristne Arbeidere. Støtter man formålet vårt, holder det lenge.

En bra start er å verve dine egne venner. Personer som du kjenner godt sier ofte ja til å bli medlem om de er enig i våre standpunkter.

Her kan du registrere en venn som nytt medlem!

 

 

 

 

 

 

 

Politikk er det som former hverdagen

i Artikler av
Rachel M. Lørum

Det er midt i sommerferien, august måned. Likevel er det ikke vanskelig å få til en prat om politikk med Rachel M. Lørum, nestleder i Kristne Arbeidere.

– Politikk er jo det som former hverdagen for oss alle, sier Rachel. – Uten politisk arbeid hadde vi aldri klart å bygge den velferdsstaten vi formet i forrige århundre. Det var engasjerte mennesker som gjennomførte ideer om en bedre verden, en verden der alle har samme rettigheter uavhengig av rikdom. Det er politisk arbeid som vil avgjøre om vi beholder velferdsstaten eller ikke, sier hun, og legger til: – Dagens regjering angriper viktige og verdifulle sider ved vår velferdsstat.

OFFENTLIG HELSEVESEN

Rachel arbeider som organisasjonspsykolog ved Sykehuset Østfold. Den offentlige helsetjenesten er en av bærebjelkene i velferdsstaten. På hennes arbeidsplass får flere tusen mennesker helsehjelp hver dag – uten at noen spør om hvem du er eller om du kan betale for deg. – De fleste tar kanskje dette som en selvfølge. Men se deg rundt i verden! Det er ikke en selvfølge. Vi blir stadig nevnt som et av de beste landene å leve i. Helsetjenestene er bare ett av mange vitnesbyrd om at når vi i fellesskap bestemmer seg for at alle skal med, så klarer vi å få til veldig mye, sier hun bestemt.

KRISTNE ARBEIDERE

Rachel er inne i sin tredje periode som nestleder i Kristne Arbeidere og har vært styremedlem i snart to tiår. Vi spør henne hvordan hun fant veien inn i Kristne Arbeidere.

– Jeg har alltid vært på venstresiden i politikken og jeg har alltid vært bekjennende kristen. Gode venner inviterte meg med i Kristne Arbeidere. For meg har alltid mine kristne verdier gått hånd i hånd med sosialdemokratiske idealer. Nestekjærlighet og solidaritet med de svake. Forvalterskap og arbeid for en friskere klode. Skjønner du? For meg var det både naturlig og rett å bli medlem i Kristne Arbeidere.

– Mange mener at tro bør forbli en privatsak og ikke blandes med politikk?
– Jeg er baptist. Siden bevegelsen oppstod har baptister kjempet for trosfrihet. Ingen skal presses inn i en menighet, et tros- eller livssynssamfunn eller en religion. Eller til å ikke tro. Vi skal ha frihet til å velge selv. Jeg deler dette synet, og arbeider frimodig for et samfunn der alle kan leve og forkynne sin tro åpent. For meg kan livssyn egentlig aldri helt bli en privatsak, selv om det er en personlig sak. Det en tror på vil jo prege livet, enten det er en ateistisk tro eller en tro på Gud. Men politikken bør ikke bidra til å undertrykke noens tro. Tvert i mot mener jeg det samme som Arbeiderpartiet: at politikken skal sikre en aktivt støttende religionspolitikk. Staten skal legge til rette for religionsutøvelse, og trosfrihet for alle innbyggerne, sier nestlederen, og fortsetter: – Det er jo også mye i alle de store religionene som kan bringe noe positivt inn i politikken og dermed i samfunnet. For oss i Kristne Arbeidere er det viktig å peke på Jesus, den han er og det han står for. Hvis vi skal praktisere evangeliet i politikken er det naturlig å snakke om nestekjærlighet. Jesus sier at summen av bibelens budskap er å elske Gud og å elske sin neste som seg selv. Han personifiserer også de som trenger vår hjelp ved å si at det vi gjør mot hans «minste» gjør vi mot ham. Jeg må få lov til å si at dagens utvikling på enkelte områder bekymrer meg. Hvordan vi og verden behandler flyktningkriser og de menneskene disse rammer. For første gang i mitt liv har jeg opplevd at nasjonalsosialistene marsjerer i Norges gater. Storkapitalen kjemper en hard kamp for å gjøre kloden til et ulevelig sted. Alt dette er politikk. Og for meg er det samme engasjementet dypt grunnfestet i min tro.

IDEALER OG REALPOLITIKK

– Mange vil nok slutte seg til idealene fra Bibelen, men i realpolitikken er det ikke nødvendigvis slik. Blir det vanskelig?
– Demokrati innebærer at vi må finne løsninger som har støtte av et flertall. Det vil i praksis bety at en må finne gode kompromisser. Det er frustrerende når vi må gjennomføre politikk som er nestbest eller tredje best fordi det beste ikke får flertall. Men demokrati er den beste styreformen verden har sett. Jeg mener sosialdemokrati i stor grad virkeliggjør Guds vilje for verden, men det er naturlig nok stor avstand mellom det ønskelige og det mulige.

– Du fastholder at kristne bør stemme Arbeiderpartiet?
– Kristne er forskjellige, og det er kristne i alle partier. Alle partier har noe som godt kan støttes av oss kristne, men vi bør gjøre et overordnet veivalg. Om vi vil bygge samfunnet på nestekjærlighet og solidaritet må vi stille spørsmålet; skal vi satse på et offentlig eid og driftet velferdstilbud? Eller skal vi gå for privatisering, oppmykning av arbeidstakeres rettigheter og reduksjon av skatter for de som eier store verdier? Når jeg oppsummerer Bibelens budskap finner jeg ikke noe bedre samlet alternativ enn Arbeiderpartiet. Jeg er utpreget praktisk anlagt. Jeg har reist. Jeg har sett mange land og mange styresett. Det er ikke bare en frase at vi har det veldig mye bedre og får veldig mye mere hjelp enn de aller fleste. Jeg er overbevist om at dette har mye å gjøre med de mange sosialdemokratiske løsningene vi har utviklet hos oss.

MYE BRA OG NOE FEIL

Rachel er enig i mye av det partiene på høyresiden står for.

– Om du har tid og er interessert, så anbefaler jeg deg å lese Kristin Clemet sin kommentar til denne valgkampens verdidebatt på hennes blogg fjerde august. Hun har så veldig mange gode poenger. Jeg kan si meg så hjertens enig i mye av det hun skriver. Jeg anerkjenner alle partienes felles innsats for vårt samfunn. Men på enkelte områder tror jeg høyresiden tar feil. Som når de tror at et godt og effektivt privat næringsliv avhenger av mer penger til bedriftseierne og svakere rettigheter til arbeidstakerne. Jeg mener vi må satse på velferdsstaten, på skattefinansiert velferd, og bruke samme nestekjærlige tankegang i internasjonal politikk. Sosialdemokrati egner seg godt over hele verden, og det kommer jo også folkevalgte fra hele verden for å se hva vi har gjort for å få dette til. Vi har fortsatt mange uløste oppgaver. Vi har alle venner eller naboer som ikke får den hjelpen de trenger. Testen på om vi virker som nestekjærlig samfunn er jo blant annet om hvordan vi tar vare på de svakeste blant oss. Får rusmisbrukeren det samme tilbudet som organisasjonspsykologen? Har våre gamle et verdig liv? Bruker vi penger på å hjelpe klodens fattigste? Bygger vi et samfunn der alle har et arbeid å gå til? Hvordan mottar vi flyktninger som kommer til oss? På flere av disse områdene synes jeg noen ganger at vi stryker til eksamen. Men det må vi lære av.

Rachel Lørum ser fram til valget, og håper på et annet politisk flertall. – Jeg ønsker at vi sammen skal fortsette å arbeide for et ennå bedre samfunn, et ennå friskere privat næringsliv og en enda bedre velferdsstat. Personlig er jeg er helt sikker på at sosialdemokratiet også i fremtiden kommer til å ha viktige og verdifulle løsninger. Derfor oppfordrer jeg alle til å bruke stemmeretten – og stem gjerne på Arbeiderpartiet!

Gå til Toppen