all-in-one-seo-pack domain was triggered too early. This is usually an indicator for some code in the plugin or theme running too early. Translations should be loaded at the init action or later. Please see Debugging in WordPress for more information. (This message was added in version 6.7.0.) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php on line 6114
Notice: Function _load_textdomain_just_in_time was called incorrectly. Translation loading for the updraftplus domain was triggered too early. This is usually an indicator for some code in the plugin or theme running too early. Translations should be loaded at the init action or later. Please see Debugging in WordPress for more information. (This message was added in version 6.7.0.) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php on line 6114
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-content/plugins/wp-force-ssl/wp-force-ssl.php on line 929
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/e/0/2/cyy4d4tfz/webroots/r498525/wp-content/plugins/wp-force-ssl/wp-force-ssl.php on line 942
Appell: Frode Jakobsen, leder for Oslo Arbeiderparti
Preken ved tidligere prost i Vestre-Aker Trond Bakkevig
Domkirkeprest Valborg Orset Stene, liturg.
Sangere fra Oslo Domkor
Domkantor Kåre Nordstoga, orgel
Sendeplan:
kl 11.00: Direktestrømming på Oslo domkirkens Facebooksider og på Den norske Kirkes sider
kl 17.00: I reprise på Den norske Kirkes Facebooksider
Ønsker du å bli medlem i Kristne Arbeidere?
Uttalelse
fra sentralstyret for Kristne Arbeidere, 16. april 2020.
Flere
land har bestemt at de skal ta imot enslige mindreårige og barnefamilier fra
flyktningleiren Moria i Hellas. Hjelpeorganisasjoner
forteller om grusomme forhold for barna som bor i Moria. Det haster med å få
dem ut fra leiren og til tryggere forhold.
Omlag 20.000 mennesker befinner seg i Moria-leiren, 7.500 av dem er mindreårige. Leiren var ment for 3.000.
Den greske regjeringen har bedt EU-landene om å ta
imot 3000 barn som er uten omsorgspersoner. Så langt har bare noen europeiske
land sagt seg villig til å ta imot disse barna.
Det kristne budskapet om forvalteransvar, nestekjærlighet og
fred har ingen geografiske begrensninger. Den samme etikken må gjelde globalt
som lokalt. Det globale samfunn må legge nestekjærligheten til grunn for all
menneskelig samhandling. Dette er et særlig ansvar i behandlingen av mennesker
på flukt.
Situasjonen i flyktningeleiren er dramatisk endret på grunn av koronatrusselen. Verden er i en unntakstilstand og alle politiske partier bør gå en ekstra runde for å bidra i en stor og felles europeisk dugnad. I dagens situasjon kan Arbeiderpartiet gjøre dette uten at det er et brudd på Landsmøtets vedtatte solidariske satsing basert på arbeidet med kvoteflyktninger.
Kristne Arbeidere vil oppfordre både regjeringen og Arbeiderpartiet til å følge Tysklands nestekjærlige eksempel og sørge for at Norge tar imot en andel av disse utsatte barna.
For arbeiderbevegelsen er solidaritet, humanitet og retten og plikten til arbeid helt sentrale kjerneverdier. De settes nå tydelig på dagsorden i sakene mot Arne Viste og Gunnar Stålsett. Kristne Arbeidere vedtok på sitt landsmøte at «ureturnerbare asylsøkere skal ha rett til arbeid og helsehjelp den tida de er i Norge.» Nå er anledningen der. Vi må stå opp for våre grunnverdier og åpne for en endring av loven. Det er ikke disse enkeltsakene som er de viktigste. Men de setter søkelyset på vår plikt overfor mennesker som befinner seg i håpløse livssituasjoner, her – midt i blant oss. Det er etter vår mening ikke et holdbart argument, verken etisk eller politisk, at disse menneskene må behandles dårlig for å hindre at andre skal «følge deres eksempel.» Det dreier seg ikke om så mange. Og hvert enkelttilfelle er unikt. Det dreier seg om medmennesker som trenger vår solidaritet.
Landmøte for Kristne Arbeidere 2019 er gjennomført og følgende uttalelser er vedtatt:
1. Arbeid til alle – også ikke ureturnerbare asylsøkere
2. Hent barna hjem fra interneringsleirer i Syria
3. Nei til kutt i arbeidsavklaringspengene
4. Trosfrihet for alle!
Her finner du de PDF -> Uttalelser Landsmøte KA 2019
Word-fil ->Uttalelser Landsmøte KA 2019
Kristne Arbeidere innbyr til lansering av boka «Rosen og korset.
En fortelling om et kristent venstre i Norge.
Innledere:
Fredag 25. oktober 2019 kl. 1700 med registrering og kaffe fra kl. 1630.
Møte finner sted i i Brundtlandsalen på Arbeiderpartiets kontor på Youngstorget 2a i Oslo.
Boka er gitt ut i forbindelse med 80-årsjubileet til Kristne Arbeidere.
Kristne Arbeidere avholder landsmøte i Oslo fredag 25. og lørdag 26. oktober.
Landsmøtet blir avholdt i Brundtlandsalen i Arbeiderpartiets lokaler på Youngstorget.
Landsmøtet vil bli preget av forbundets 80-årsmarkering, blant annet med lansering av en bok om forbundets historie. Boken heter Rosen og korset – En fortelling om et kristent venstre i Norge, og er forfattet av Nils-Petter Enstad og gis ut på Gaveca Forlag.
Landsmøte starter fredag kl. 1600 og avslutter kl. 1500 på lørdag.
Påmelding sendes til post@kristnearbeidere.no innen mandag 14. oktober.
Velkommen!
Der presten hadde omtalt dagen som alle arbeideres dag, mente høyreorganet den var for dem som støttet Ap og kommunistpartiet.
Nils-Petter Enstad Forfatter og redaktør av magasinet Kristne Arbeidere
I 1947 vedtok Stortinget at datoen 1. mai skulle være «offentlig høytidsdag» og fridag. Samme år sendte biskopene i Den norske kirke et rundskriv til landets prester om gudstjenester denne dagen, selv om det først var i 1977 at dagen fikk sine egne tekster og sin egen kollektbønn.
Markeringen av 1. mai som kampdag for arbeidernes rettigheter gikk mye lenger tilbake i tid. Allerede i 1890 ble dagen markert med demonstrasjonstog for første gang i Norge, etter at den amerikanske fagbevegelsen hadde lansert tanken om en slik dag to år tidligere. Fram til stortingsvedtaket i 1947 da hadde 1. mai-demonstrasjonene og markeringene vært et dugnadsprosjekt og noe som foregikk etter arbeidstid. Nå ble det en ekstra fridag på våren, noe som uten tvil gjorde noe for hvordan dagen er blitt forstått, oppfattet og markert.
Fremdeles er det mange lokalsamfunn der programmet for 1. mai begynner med en gudstjeneste. Det første eksemplet på «gudstjenestelig» markering av 1. mai i Den norske kirke som jeg har funnet, fant sted i Vang kirke utenfor Hamar i 1938. Det året falt 1. mai på en søndag, og menighetens sokneprest, Peter Lorenz de Ferry Smith, tillyste en « fredsgudstjeneste» i sin kirke. Det vakte reaksjoner. Lokalavisa Hamar Stiftstidende, som var «høyreavisa» på Hamar i de tider, tok både soknepresten og gudstjenesten fatt i to lederartikler, henholdsvis 2. og 4. mai. I den første het at «sogneprest Smiths forsøk på å aktualisere gårsdagens høimessegudstjeneste i Vang ved å kalle den fredsgudstjeneste og gi den tilknytning til den politiske feiring av 1. mai var uhyre velment, men det falt ikke heldig ut». Der soknepresten i sin preken hadde omtalt dagen som alle arbeideres dag, mente høyreorganet at det bare var en dag for de som støttet Arbeiderpartiet og kommunistpartiet. At presten i sin preken også snakket om diktatur versus kristendom kunne «i og for seg» være riktig nok, men «egget til motsigelse», mente avisa.
Kritikken ble fulgt opp to dager senere: Det faktum at presten i sin tale hadde advart mot å gjøre rase til noe guddommelig, oppfattet lederskribenten som et forsøk på å gå i bue utenom å kritisere også diktaturet i Sovjet. Etter dette kom også Hamar Arbeiderblad på banen, og tok både soknepresten preken og hans initiativ i forsvar. Noen måneder senere var det et møte i Folkets Hus i Oslo der man stiftet organisasjonen «Norges Kristne Arbeideres Forbund». Soknepresten i Vang var en av dem som engasjerte seg i dannelsen, blant annet gjennom artikler i organisasjonens blad «KRATI» (senere «Brorskap»).
Om soknepresten fra Vang kan det fortelles at han var fra Dale i Sunnfjord, og at han hadde prest i Finnmark og senere i Lom før han kom til Vang i 1936. I jubileumsboka for Vang kirke heter det om ham at han «var en markant personlighet, friluftsmann, og kjent for sin flotte sangstemme. Han hadde blant annet vært liturg ved Olavsjubileet i Trondheim i 1930 og her i Vang fant han sin naturlige plass blant sangglade sambygdinger».
Da krigen kom til Norge i april 1940 engasjerte han seg i motstandskampen. Han ble arrestert og forhørt av nazimyndighetene, uten at de fikk noe på ham. Da flertallet av landets prester la ned sine statlige embeter i 1942, fulgte han deres parole. I 1944 ble han tvunget til å flytte fra prestegården, og fikk bo hos en av sine støttespillere i menigheten. Men kort etter ble han syk og døde, bare 43 år gammel.
Gudstjenester 1. mai var en av de markeringssakene Kristne Arbeideres Forbund arbeidet med fra starten av. Etter krigen, og særlig etter stortingsvedtaket av 1947, ble det en viktig arena for forbundet og deres medarbeidere. Det ble også en tradisjon mange steder at kirkeofferet denne dagen gikk til forbundets arbeid, som først og fremst besto i å arrangere bedriftsandakter.
Den bevegelsen som trolig har de lengste tradisjonene når det gjelder gudstjenestelige markeringer av 1. mai-dagen i Norge, er nok Frelsesarmeen. Det finnes vitnesbyrd om dette som i hvert fall går tilbake til 1920-tallet. Det var neppe de partipolitiske markeringene som preget disse samlingene sterkest, selv om mange frelsessoldater var aktive både i politikk og fagforeningsarbeid på denne tiden. Frelsesarmeen har da også hatt tradisjon for å gå inn samfunnsoppgaver som nødvendigvis også måtte omfatte politiske prosesser: Hjemmesykepleie, eldreomsorg, rusomsorg og rehabilitering. Frelsesarmeen er vel også ett av de få miljøene der ordet «kamerat» fremdeles kan brukes på en naturlig måte.
Å skulle preke i en 1. mai-gudstjeneste kunne være utfordrende på flere måter. En utfordring ligger i dagens egenart som kampdag og med den politiske dynamikken som ligger i det. En annen utfordring var rett og slett å finne en egnet prekentekst. I de tekstrekkene man hadde helt fram til i 2011, var det «den gylne regel» som dominerte, to tekster fra Lukas, som handler om denne «regelen» og om å elske sine fiender. Som predikant oppfatter jeg for min del begge disse tekstene som lite spennende. De kan begge lett kan ende i forholdsvis generelt snikksnakk om å være greie mot hverandre. Litt Kardemommelov, liksom. Og det er mye godt å si om kardemommeloven, men kristendom er det ikke.
Nå er det mer «krutt» i tekstene, med profeten Amos fra Det gamle testamente der han refser både de politiske og økonomiske maktstrukturene i samfunnet, eller Jesu formaning om gjestfrihet, eller hans lignelse om den rike mann og Lasarus. Det er tekster som går rett i den virkelighet mange befinner seg i.
Hva sier Jesu ord om gjestfrihet i forhold til debatter om asylbarn og IS-barn? Hva sier refsen fra Amos i forhold til debatter om åpningstider og det stadig sterkere presset mot folks kvalitetstid, fritid, rekreasjonstid? Hva sier lignelsen om den rike mann og Lasarus om det å utnytte andre?
Jeg har som kommunestyrerepresentant for KrF flere ganger argumentert mot pliktøvelser fra lokale Høyre- og Frp-politikere om at kommunen skulle sløyfe bevillinger til markering av 1. mai. Dagen har fremdeles sin betydning, ikke minst som en arena for ideologisk refleksjon og samtale. I den samtalen har både Jesus og Amos viktige bidrag å komme med.
Ønsker du å bli medlem i Kristne Arbeidere?
Å markere 1. mai, er å markere alle menneskers like rett til arbeid og til de godene som følger av det. Sosialistisk kor synger sammen med Kåre Nordstoga på orgel, som også skal spille «Internasjonalen». Du kan høre appell fra Raymond Johansen og preken ved ledende domkirkeprest Elisabeth Thorsen, som reflekterer over sentrale bibeltekster for denne dagen.
Verdiene som Arbeidernes internasjonale dag holder frem, er verdier som også vår kristne tro er tuftet på.
«Mennesket kan ikke elske sin Gud om han ikke elsker sin bror.» – Slik kan evangeliet oppsummeres, og slik skriver Edvard Hoem det rett frem i en av salmene fra samlingen hans «Den fattige Gud».
Gudstjeneste i domkirken i Oslo starter 15.00
Program:
Prekentekst: Matt 20, 25-28
Andre kristne arrangementer i anledning 1. mai, finner du her.
En stor andel kristne kjenner seg hjemme i arbeiderbevegelsen. Vi er aktive i fagbevegelse og partier, og opplever at arbeiderbevegelsen arbeider for saker som er viktige for oss som kristne og medmennesker. Noen av oss har valgt å gå sammen i organisasjonen Kristne Arbeidere. Vi er både et åndelig og et politisk fellesskap.
Vi opplever å få stort gjennomslag i arbeiderbevegelsen for arbeidet for dem som Jesus kaller «sine minste», sjøl om det er mye som gjenstår. Vi trenger ei ny regjering der Fremskrittspartiet ikke er med.
Vi trenger flere kristne som tør vise hvor de står. Som står opp for en politikk som har menneskeverdet og nestekjærlighet som basis. Bli med og synliggjøre kristne i politikken gjennom å melde deg inn i Kristne Arbeidere!
Vi vil gjerne ha deg som medlem – du kan melde deg inn ved å fylle ut skjemaet under.
Du hører fra oss – velkommen!