Det er midt i sommerferien, august måned. Likevel er det ikke vanskelig å få til en prat om politikk med Rachel M. Lørum, nestleder i Kristne Arbeidere.
– Politikk er jo det som former hverdagen for oss alle, sier Rachel. – Uten politisk arbeid hadde vi aldri klart å bygge den velferdsstaten vi formet i forrige århundre. Det var engasjerte mennesker som gjennomførte ideer om en bedre verden, en verden der alle har samme rettigheter uavhengig av rikdom. Det er politisk arbeid som vil avgjøre om vi beholder velferdsstaten eller ikke, sier hun, og legger til: – Dagens regjering angriper viktige og verdifulle sider ved vår velferdsstat.
OFFENTLIG HELSEVESEN
Rachel arbeider som organisasjonspsykolog ved Sykehuset Østfold. Den offentlige helsetjenesten er en av bærebjelkene i velferdsstaten. På hennes arbeidsplass får flere tusen mennesker helsehjelp hver dag – uten at noen spør om hvem du er eller om du kan betale for deg. – De fleste tar kanskje dette som en selvfølge. Men se deg rundt i verden! Det er ikke en selvfølge. Vi blir stadig nevnt som et av de beste landene å leve i. Helsetjenestene er bare ett av mange vitnesbyrd om at når vi i fellesskap bestemmer seg for at alle skal med, så klarer vi å få til veldig mye, sier hun bestemt.
KRISTNE ARBEIDERE
Rachel er inne i sin tredje periode som nestleder i Kristne Arbeidere og har vært styremedlem i snart to tiår. Vi spør henne hvordan hun fant veien inn i Kristne Arbeidere.
– Jeg har alltid vært på venstresiden i politikken og jeg har alltid vært bekjennende kristen. Gode venner inviterte meg med i Kristne Arbeidere. For meg har alltid mine kristne verdier gått hånd i hånd med sosialdemokratiske idealer. Nestekjærlighet og solidaritet med de svake. Forvalterskap og arbeid for en friskere klode. Skjønner du? For meg var det både naturlig og rett å bli medlem i Kristne Arbeidere.
– Mange mener at tro bør forbli en privatsak og ikke blandes med politikk?
– Jeg er baptist. Siden bevegelsen oppstod har baptister kjempet for trosfrihet. Ingen skal presses inn i en menighet, et tros- eller livssynssamfunn eller en religion. Eller til å ikke tro. Vi skal ha frihet til å velge selv. Jeg deler dette synet, og arbeider frimodig for et samfunn der alle kan leve og forkynne sin tro åpent. For meg kan livssyn egentlig aldri helt bli en privatsak, selv om det er en personlig sak. Det en tror på vil jo prege livet, enten det er en ateistisk tro eller en tro på Gud. Men politikken bør ikke bidra til å undertrykke noens tro. Tvert i mot mener jeg det samme som Arbeiderpartiet: at politikken skal sikre en aktivt støttende religionspolitikk. Staten skal legge til rette for religionsutøvelse, og trosfrihet for alle innbyggerne, sier nestlederen, og fortsetter: – Det er jo også mye i alle de store religionene som kan bringe noe positivt inn i politikken og dermed i samfunnet. For oss i Kristne Arbeidere er det viktig å peke på Jesus, den han er og det han står for. Hvis vi skal praktisere evangeliet i politikken er det naturlig å snakke om nestekjærlighet. Jesus sier at summen av bibelens budskap er å elske Gud og å elske sin neste som seg selv. Han personifiserer også de som trenger vår hjelp ved å si at det vi gjør mot hans «minste» gjør vi mot ham. Jeg må få lov til å si at dagens utvikling på enkelte områder bekymrer meg. Hvordan vi og verden behandler flyktningkriser og de menneskene disse rammer. For første gang i mitt liv har jeg opplevd at nasjonalsosialistene marsjerer i Norges gater. Storkapitalen kjemper en hard kamp for å gjøre kloden til et ulevelig sted. Alt dette er politikk. Og for meg er det samme engasjementet dypt grunnfestet i min tro.
IDEALER OG REALPOLITIKK
– Mange vil nok slutte seg til idealene fra Bibelen, men i realpolitikken er det ikke nødvendigvis slik. Blir det vanskelig?
– Demokrati innebærer at vi må finne løsninger som har støtte av et flertall. Det vil i praksis bety at en må finne gode kompromisser. Det er frustrerende når vi må gjennomføre politikk som er nestbest eller tredje best fordi det beste ikke får flertall. Men demokrati er den beste styreformen verden har sett. Jeg mener sosialdemokrati i stor grad virkeliggjør Guds vilje for verden, men det er naturlig nok stor avstand mellom det ønskelige og det mulige.
– Du fastholder at kristne bør stemme Arbeiderpartiet?
– Kristne er forskjellige, og det er kristne i alle partier. Alle partier har noe som godt kan støttes av oss kristne, men vi bør gjøre et overordnet veivalg. Om vi vil bygge samfunnet på nestekjærlighet og solidaritet må vi stille spørsmålet; skal vi satse på et offentlig eid og driftet velferdstilbud? Eller skal vi gå for privatisering, oppmykning av arbeidstakeres rettigheter og reduksjon av skatter for de som eier store verdier? Når jeg oppsummerer Bibelens budskap finner jeg ikke noe bedre samlet alternativ enn Arbeiderpartiet. Jeg er utpreget praktisk anlagt. Jeg har reist. Jeg har sett mange land og mange styresett. Det er ikke bare en frase at vi har det veldig mye bedre og får veldig mye mere hjelp enn de aller fleste. Jeg er overbevist om at dette har mye å gjøre med de mange sosialdemokratiske løsningene vi har utviklet hos oss.
MYE BRA OG NOE FEIL
Rachel er enig i mye av det partiene på høyresiden står for.
– Om du har tid og er interessert, så anbefaler jeg deg å lese Kristin Clemet sin kommentar til denne valgkampens verdidebatt på hennes blogg fjerde august. Hun har så veldig mange gode poenger. Jeg kan si meg så hjertens enig i mye av det hun skriver. Jeg anerkjenner alle partienes felles innsats for vårt samfunn. Men på enkelte områder tror jeg høyresiden tar feil. Som når de tror at et godt og effektivt privat næringsliv avhenger av mer penger til bedriftseierne og svakere rettigheter til arbeidstakerne. Jeg mener vi må satse på velferdsstaten, på skattefinansiert velferd, og bruke samme nestekjærlige tankegang i internasjonal politikk. Sosialdemokrati egner seg godt over hele verden, og det kommer jo også folkevalgte fra hele verden for å se hva vi har gjort for å få dette til. Vi har fortsatt mange uløste oppgaver. Vi har alle venner eller naboer som ikke får den hjelpen de trenger. Testen på om vi virker som nestekjærlig samfunn er jo blant annet om hvordan vi tar vare på de svakeste blant oss. Får rusmisbrukeren det samme tilbudet som organisasjonspsykologen? Har våre gamle et verdig liv? Bruker vi penger på å hjelpe klodens fattigste? Bygger vi et samfunn der alle har et arbeid å gå til? Hvordan mottar vi flyktninger som kommer til oss? På flere av disse områdene synes jeg noen ganger at vi stryker til eksamen. Men det må vi lære av.
Rachel Lørum ser fram til valget, og håper på et annet politisk flertall. – Jeg ønsker at vi sammen skal fortsette å arbeide for et ennå bedre samfunn, et ennå friskere privat næringsliv og en enda bedre velferdsstat. Personlig er jeg er helt sikker på at sosialdemokratiet også i fremtiden kommer til å ha viktige og verdifulle løsninger. Derfor oppfordrer jeg alle til å bruke stemmeretten – og stem gjerne på Arbeiderpartiet!
